Vi er ikke alle like gode smakere
Magasinet Harpers har skrevet en artikkel om smaksansen og refererer et forsøk, som professor Linda Bartoshuk på Yale University har foretatt.
Under en forelesning delte hun ut små lapper av trekkpapir som var vætet med en oppløsning av propylthiouracil.
Tilhørerne ble bedt om å legge det på tungen, og resultatet var ganske interessant:
25 % kunne overhodet ikke smake stoffet,
50 % fant at papiret smakte bittert, mens …..
25 % fant at det smakte veldig bittert.

Linda Bartoshuk sier til Harpers at evnen til å smake bitterstoffer varierer dramatisk, men at det også er tilsvarende, om enn ikke så store forskjeller, når det gjelder søtt, salt og surt samt "den femte smak", umami.
Supersmakere oppfatter alle smakene mer intense enn medium-smakere og ikke-smakere, og faktisk burde vinfolk teste vinene på alle tre grupper, sier Linda Bartoshuk.
....
Jevnt fordelt over tungen
Linda Bartoshuk har også konstatert at smaksløkene, som registrerer de forskjellige smakene, ligger noenlunde jevnt fordelt over tungen.
Her har vi ellers hittil i diverse vinbøker sett bilder av tunger hvor de søte smak blir registrert på tungespissen, de syrlige på tungens sider og de bitre bakerst. Men det kan vi altså godt glemme.
Den tegnede tunge med dens smaksområder er en myte. Den bygger på en gammel tysk undersøkelse som i 1940 årene er blitt mistolket.
Så er spørsmålet: Er supersmakerne også de beste vinsmakere? – Nei, sier Linda Bartoshuk til Harpers. – Der er for meget vinviten med i spillet – viten og erfaringer om alle de komplekse duftene vin kan avgi.
Det å kunne sette ord på duftene gjør det mulig å huske og gjenkjenne dem – og det kan såmenn være vanskelig nok selv for øvede smakere.

Kilde: www.vinavisen.dk