Det å følge syklusen med pappa var de gode barndomsminnene i en del av Spania hvor nøden var til å ta og føle på og hvor en far som klarte å holde ut i kullgruvene var en av få muligheter til å brødfø familien. Jose ville ikke havne i gruvene selv, så han sørget for å jobbe like hardt på skolen som i kveldstimene med pappa i vinmarken. Han gjorde det bra på skolen, studerte økonomi, fikk seg jobb i finansverden. Pappa kom seg dessverre aldri ut av kullgruvene før han døde av sykdom forbundet med gruvearbeidet. Pappa fikk aldri se sønnens drøm til fulle, en drøm som fortsatt er under utvikling, en drøm om en mye bedre vinmark med egen produksjon som fortsatt realiseres. Tiden strakk ikke til.

Men Joses drøm ble ikke noe mindre, han tanker på pappa hver dag den dag i dag, nå som hans viner begynner å nå internasjonalt ry. Men han måtte ut av Bierzo. Der var motstanden for stor sier han, han måtte søke land der det ikke er så mange fra før. Valget falt på Rueda rett utenfor Valladolid rundt halvannen time nordvest for Madrid. Marques de Riscal hadde begynt å investere her for å kunne tilby en tørr hvitvin til markedet. Spanjolene drakk helst rødt, noe de fortsatt gjør, men hvitvin har fått et enormt oppsving i popularitet de siste ti årene og kurven blir stadig brattere. Rueda ekspanderer men har fortsatt langt igjen før man når produksjonstallene fra den tid hvor dette var vinen servert ved det kongelige palasset i Valladolid, der kongene over Castilla og Leon holdt hus. De ble senere kongefamilien som styrte hele Spania. Du vet, Ferdinand og Isabella og de der.

​Jose kastet seg ut i drømmen i 1989 og kjøpte vinmarker. Etter syv år, i 1996 lagde han sin første vin. Det vil si, han lager den ikke selv, han måtte ansette flinke folk, som kan kunsten å lage vin, så får han som kan finans sørge for at bedriften går rundt. I dag eier han 20 hektar og kjøper druer fra 60 hektar til. Produksjonen er på 800.000 flasker i året og målet er å bli større. Nå lager han fire viner, en på viura, en Rueda som er en blandingsvin med mest verdejo og mindre viura samt en ren verdejo. Den fjerde er det bare noen få tusen flasker av, en fatlagret verdejo.

I dag er vinene noe av det mest presise og friske som er å oppdrive i regionen Rueda. Mange har sikkert smakt noen litt pregløse verdejoer fra regionen, og disse finnes det plenty av. Det er der i mot veldig mye mindre av kvalitetsviner på dette nivået i Rueda, enn så lenge, for flere har planer. Fra Val di Vid har vi en presisjon, mineralitet og fokus som få andre kan sammenligne seg med i regionen. Dessverre har ikke huset noen norsk importør men det vil de gjerne ha. Så importører, her er en dør åpen. Reisen til Rueda ble betalt av DO Rueda.

2017 Val de Vid Viura

Pale lemon yellow. Light fruity and faintly mineral nose, elegant. Fresh acidity, elegant, rounded, apples, lovely balance and finish. 88

2017 Val de Vid Rueda

Pale lemon yellow. Light yellow fruity, some pears, elegant nose. Fresh acidity, elegant texture, fresh, fruity, elegant, lovely balance, good length. 89

2017 Val de Vid Verdejo

Pale lemon yellow. Light yellow fruity nose, some citrus and faint minerals nose. Fresh acidity, rounded, elegant texture, light spiciness, good length. 88

2017 Val de Vid Verdejo Barrel Fermented

4000 bottles made. Pale lemon yellow. Apples, fruity, some light spicy notes nose. Fresh acidity, elegant, playful, lovely balance, bit fuller bodied without being big. 89

2016 Val de Vid Verdejo Barrel Fermented

4000 bottles made. Pale lemon yellow. Vanilla, tropical fruits, some coconuts nose. Fresh acidity, fruity, apples, vanilla, spices, elegant texture, long. 90