Jeg pleide å elske riesling…

Jeg pleide å elske riesling. Helt fra første dråpe jeg smakte, en Dr. Loosen Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett. Årgangen husker...

Jeg pleide å elske riesling. Helt fra første dråpe jeg smakte, en Dr. Loosen Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett. Årgangen husker jeg ikke, det er tyve år siden, så antagelig siste halvdel av 90-tallet. 

 

Jeg smaker fortsatt mye riesling, men blir ikke så ofte bitt av basillen som før. Så fant jeg en flaske med sliten kork, litt antydning til lekkasje. Har jeg lekkasje i en flaske i kjelleren er det nesten alltid riesling. Det er en designfeil på rieslingflaskene, så korken får ikke fyllt så godt ut nederst, og nesten en cm oppover, om flasken står. Uansett, en flaske med lekkasje havner lengst frem i smakerekkefølgen. Jeg trodde jeg det var en Spätlese. Tenkte egentlig mest på at den bare måtte åpnes i tilfelle den alt var oksidert. 

 

Nydelig farge, gyllen men ikke overraskende dyp for en 2005. Lukter flott, og i munn, bare en fyldig, superb, fantastisk balansert vin. Wow, for en konsentrasjon denne Spätlesen har tenkte jeg. Kikker bort på etiketten. Oi, det var en Auslese. Ja, det forklarer en del mer. Intense, rik, mektig, mineraler, forfriskende, helt nydelig vin. Det var da det gikk opp for meg. Rieslingene jeg elsker, de er søte. Det har gått over før, men her til lands går det mest i supertørre, og jeg blir sjelden helt bitt av disse vinene og dermed glir rieslingen litt hen og det ender andre ting på bordet. Sist jeg fikk den egentlige samme opplevelsen var i Mosel for tre år siden. En helt magisk reise. Bildene her er fra denne turen. 

 

Kabinett, så ren, klokkeklar, presis, delikat og nyansert, så fjærlett, så transparent. Det er som friskt iskaldt vann fra en fjellbekk silt gjennom ett gravensteineple tatt fra grenen for sekunder siden. Syren får spyttproduksjonen til å løpe løpsk! Noen har mineraler, noen har sitrus, noen har en touch av noe tropisk, noen har til og med en liten bringebærtone som gir en spesielt spennende aromakombinasjon. Riesling Kabinett er helt fantastisk, spesielt fra Mosel. 

 

Spätlese oppnår litt mer dybde enn kabinett, de blir litt fyldigere, litt rundere, syren er fortsatt leken, men den mister det mest fjærlette, det mest transparente, det mest delikate. Men vinner på litt mer kompleksitet og gjerne litt lengre ettersmak. 

 

Auslese har mer av alt, bortsett fra det fjærlette og delikate og transparente. Samtidig er det fortsatt en lett og delikat vin, det er bare ikke på kniplingsnivå, eller filigran om du vil. Men det er enda mer dybde, enda mer kompleksitet, mer spekter på aromaene, lengre ettersmak. Noen av disse, som for eksempel Goldkapsel fra JJ Prüm eller Auslese*** fra Markus Molitor kan nå helt utrolige nivåer av kompleksitet, balanse og ettersmak. Goldkapsel og stjerner bak er indikasjoner på at det er en bedre cuvée enn de vanlige. Noen har til og med lange goldkapsel. Enkelte når Beerenauslesenivåer i sødme men har ikke nok botrytis. Men en gyllen folie på toppen av flasken betyr ikke at vinen er en goldkapsel, man må vite at produsenten differensierer. Noen skriver det på etiketten, goldkapsel. Stjernene står der, to, eller maks tre. På etiketten. 

 

Eiswein har hengt frem til frosten fryser vannet, men ikke druesaften i bæret. Minus åtte grader er målet. Da presser man druene frosne så bare saften renner ut. En crisp og frisk og svært søt nektar, som helst er uten botrytis, eller har svært lite. Noen er så søte at sukkeret og syren leker gjemsel på tungen og virrer frem og tilbake over tungen så det nesten kiler. Man drikker altfor lite Eiswein….

 

Beerenauslese, søt, intens, botrytisert, høy syre, rik og heftig. Epler, rosiner, fersken og aprikoser, intense, noen er rike og viskøse men da har de gjerne fått litt alder. Ekstrem riesling. Men det kan bli enda mer ekstremt.

 

Trockenbeerenauslese er bare laget av rosiner, trockenbeeren, tørre bær, og auslese, utvalgte. Utvalgte tørre bær. Høres jo ikke supergodt ut men det betyr at man har tatt de bærene fra klasen som har tørket mest inn og vinifisert dem for seg. Resultatet er intenst, rikt, søtt og heftig, med en eventyrlig kompleksitet i toppsjiktet. Ja, jeg glemmer riesling litt i det tørre landskapet. Jeg skjønner at, og hvorfor de trigger en mengde forbrukere, det er bare det at de kategoriene nevnt her trigger meg mye mer.

Joda, jeg elsker fortsatt riesling.