Korkens holdbarhet

Vi snakker alltid om vinens holdbarhet. Men vinen i seg selv er helt overlatt til den lille trebiten som skiller den fra omverden: Korken.

En oval uke i Spania nylig endte opp med 66 flasker rødvin smakt. Ikke drukket. For en ganske sjokkerende detalj ble et problem. Korkene. Joda, vi smakte viner fra Crianza til Gran Reserva og det er forskjell på nivåene på disse vinene. Men det ble faktisk smakt 80-talls Crianzaer som fortsatt var i live, som minnet om elegante villager fra burgund i sin lette rødbærsfruktige tone med fiken, markjordbær og noe lakris og betydelig «sous bois», skogbunn. Det var fra de to-tre vinene på dette nivået hvor ikke korken var ren matjord. Når derimot 90-talls Gran Reservaer har samme elendige korkkvalitet blir man skeptisk. Av 66 flasker var fire fra Ribera del Duero og en fra Toro, så 61 Riojaer ble undersøkt. Den yngste fra 2014, den eldste fra 1975 med betydelig hovedvekt fra 1981 til og med 1996. Også magnumer. Og korkene her var ikke det spor bedre. Joda, vinene var billige den gang som en påpekte i en facebookkommentar. Men en Poujeaux, en Chasse-Spleen eller en Meyney ville ikke kostet mye mer på tidlig 90-tall enn en Marques de Murrieta Reserva Especial og jeg erfarer ikke at den slags Bordeauxer har gjennomtrukket og oppsmuldrede korker som selv ikke all verdens trenede hender klarer å få noe i nærheten av hele ut av flasken.

​Nei, det var litt bekymringsfullt å se korkkvaliteten. Men selv om 61 flasker er en god porsjon, så var det ikke nødvendigvis mange representanter fra hvert hus. Cvne inkludert Contino stod nok for over en tredjedel med dertil hørende vesentlig bedre korker enn øvrige hus smakt. Og med gode korker ble det også kjøpt inn flere viner nettopp herfra når man fant dem da korken gav tillitt til at innholdet antagelig ville være bra. Samtidig er ikke polet eneste butikk med returordning. Av 71 viner totalt på turen hadde vi 5 eller 6 korkede. I den ene butikken fortalte vi bare om to korkede flasker ved neste besøk, og vipps så stod de samme flaskene klare ved kassen når vi skulle betale. Denne gangen uten kork. Og en korket magnum 2001 Pesquera Reserva ble tatt med tilbake til butikken. Selvsagt bytter vi den sa innehaveren. Bytter dere alltid korket vin spurte jeg. Ikke alltid svarte han, kommer an på hva slags forhold vi har til vinprodusenten. På hverdager ringer jeg produsenten og spør om jeg er usikker på policyen for det huset.

Rioja er for det meste rimelige viner, og selv om du synes det er vel mye fat, noe jeg også synes, i ung alder, må jeg si denne turen gav nok en svært sterk pekepinn på at Rioja er en av verdens fremste vinregioner. Der korken holdt, og det var absolutt ikke alle de oppsmuldrende korkene som leverte dårlig innhold i flasken heller, kunne man få til dels magiske opplevelser. Ingen av vinene som ble kjøpt kostet mer enn €70,- per flaske, langt de fleste under €40,-. Det er forhåpentligvis langt bedre korkkvalitet også på rimeligere Riojaer i dag enn tidligere også. Man kan drikke etiketter og betale tusenvis av kroner per papirlapp på flasken. Joda, jeg smaker min rimelig store andel av disse i løpet av et år selv. Men hva jeg smaker og hva jeg bruker egne penger på er to forskjellige ting. I Rioja smakte jeg en vin til €36,- som skulle gi alle rundt bordet bakoversveis. Innerst inne i en krok hos en vinhandler skimtet jeg en liten støvete stabel 1981 Contino Reserva. Jeg hadde aldri smakt en 80-talls årgang fra Contino før, så jeg måtte selvsagt prøve en flaske. Brilliant rød da jeg lyste gjennom flasken, fill opp i halsen. Vel hjemme fra lunch satt vi på terrassen i solen. Tenk det, de har sol, appelsintrær og varmegrader i januar. Jeg håpet den ikke skulle være død, men jeg var så spent at jeg ikke kunne vente lengre.

– Du klarte ikke vente lengre nei, sa de andre da de så hva jeg hadde åpnet. Jeg hadde ikke smakt på den enda. Bare luktet. Og det luktet noe så helt sinnssykt godt. Den ble skjenket i glassene, alle satt bare og gispet. Vi smakte. Jeg fikk gåsehud over hele kroppen. Den eneste spanjolen som har gitt meg det er 1964 Vega Sicilia Unico, en av verdens mest legendariske viner. Og derifra leverte denne vinen bare mer og mer. Korken var soaked men kom ut nesten hel, bare den nederste halve centimeteren som løsnet. En av de beste vinene jeg har drukket for €36,-. Vi kjøpte resten av flaskene butikken hadde for å si det slik. Rioja er ekstremt undervurdert.