Nyt!

Etter de siste ukers artikler må du selvsagt huske å nyte også. Vurderingen av kvaliteten i en vin er med...
Vega Sicilia i glasset

Etter de siste ukers artikler må du selvsagt huske å nyte også. Vurderingen av kvaliteten i en vin er med trening unnagjort på minutter, så er det bare å nyte.

 

Når man blir bitt av basillen er det lett å analysere seg ut av gleden med vin. For min del hvor enkelte dager består i å smake gjennom hundre unge viner er det nesten mer pes enn glede. Tennene er svarte etter rødviner og klør etter syreangrepene. Jeg orker ikke tanken på et glass vin når jeg kommer hjem. Men når man kan sette seg ned med en god venn eller flere, med noen gode viner klare i glasset, så kan man, i alle fall jeg, sjelden ha det bedre. Analysen av vin er en ryggmargsrefleks jeg ikke kommer utenom. Derfor er det uendelig deilig når den er gjort, og det fortsatt er vin igjen, som jeg kan nyte. Det er det ikke på smakingene, det er smak, spytt, smak, spytt. Men vin igjen i glasset, god vin! Som jeg kan drikke, bli lett beruset av (og noen ganger litt mer enn det) og i godt humør. Gleden av noe godt i glasset var jo det som startet det hele, for meg, og antagelig for deg.

Mange spør meg hvordan man kan drikke noe som koster femhundre kroner per flaske, noen ganger faktisk per glass. Vel, hvorfor ikke? Jeg kjenner folk som bruker titusen kroner på en støtfanger. Men vinen må ikke være kostbar, det er fantastisk deilig med vellaget og rimelig vin også. Vin som bare er frisk, gir og ikke tar energi. Vin som ikke krever ens oppmerksomhet, men som heller ikke har feil eller mangler som påkaller den. Vin gir så mange gleder mange ikke tenker over. Jakten på flasken man har drømt om, lest om i bøker, eller en favorittprodusent hvor ens eget fødselsår plutselig dukker opp i en støvete kasse hos en vinhandler ett eller annet sted på kloden. Skatten man finner tas med hjem, hver gang man går i kjelleren og skimter flasken i hylla vekkes minner om reisen den ble kjøpt på. Om man fant den på polet eller på reisen til fjerne destinasjoner er ikke avgjørende, en reise var det uansett, og tankene spinner videre til den dagen den skal åpnes, med hvem, hvilket år? Hva skal man spise til? Eller skal man gi beng i mat?

Jeg kjenner dessverre litt for mange som lar de flotteste skattene ligge og ligge, de venter på den rette anledningen. Dronning Elizabeth dukker neppe opp med det første, la vinen være anledningen. Noen flasker har blitt så verdifulle at drømmen ender der. Vinen man drømte om, som man fant, tok seg råd til, som man skulle oppleve, føles plutselig syndefullt å åpne. Kjellerens kanskje, i alle fall presumptivt beste viner forsvinner, og med det blir vinlivet med ett litt fattigere. Det er unektelig trist, mine flasker nedskrives til null i det de kommer over dørstokken. Jeg har sikkert tapt mange penger på det, men er jeg heldig har jeg rundt ett halvt århundre igjen med vin i glasset. Om jeg tar med meg noe herfra er det ikke nedbetalte lån eller penger, om noe er med er det minnene. Unike viner er viktige minner for meg. Unike øyeblikk med venner delt over unike dråper.

Det at jeg fikk muligheten til å kjøpe de, smake de, det er unikt. I alle fall for meg. Da jeg ble betatt av vinen satte jeg meg ett mål. Jeg skulle smake alle førstevekstene i Bordeaux. Selv med langt lavere priser enn i dag tok det to-tre år. Latour lot vente på seg, var ikke tilgjengelig på polet. Nå som jeg sjekker flaskevariasjon på de samme slottene i ett hav av årganger er det helt uvirkelig egentlig, for det er ikke mer enn femten-seksten år eller så siden jeg satt der med min første Latour og nesten skalv over å ha nådd en milepæl. Jeg klarte ikke vente, den ble åpnet samme dag jeg kjøpte den, en helt vanlig hverdag, rett etter lønning, antagelig på lønningsdagen. Jeg svingte fra lysekronen den dagen, i det minste i tankene. Det er på en måte målet med denne teksten du nå leser. Ikke la vin bli for hellig, selv med til dels ekstreme viner, så må vinen drikkes. Den må nytes, den må skape minner.

Når flasken fra reisen omsider åpnes lager den samme flasken nye minner og opplevelser. Man husker hvem man delte den med, særlig når den er magisk. Man husker hvor den ble kjøpt, og er den eksepsjonell nok havner den på hylla på biblioteket/ kontoret. Og der skinner den ned og vekker gode minner fra kvelder som ikke kommer tilbake, fra reiser som har vært, og minner som lever i beste velgående. Nærmest hver dag ser man jaget etter gode mat- og vinkombinasjoner på nett. Jeg har full forståelse for det, for det er så godt når man treffer, samtidig må man også klare å la være, bare åpne en flaske fordi man har så lyst på den vinen, så får matchen være som den er. Ikke la det bli stress.

Husk å nyte. En vinimportør skrev en advarsel bak på flaskene sine for en tid tilbake. Advarsel: Alkohol kan føre til svangerskap. Grip flasken, God Jul!