Hvorfor ikke en tasmansk musserende på 17. mai?

Hva en tasmansk musserende har med norsk frihetsfeiring å gjøre, er en mindre pussig kobling enn du skulle tro. Josef...

Hva en tasmansk musserende har med norsk frihetsfeiring å gjøre, er en mindre pussig kobling enn du skulle tro. Josef Chromy flyktet fra kommunistisk undertrykkelse i det gamle Tsjekkoslovakia i 1950 og etter en fem måneders lang reise til Australia, bygde han seg opp til å bli kjøttleverandør – og vinprodusent. Nå er vinen hans kommet i Polets basisutvalg.

Ukens vin: Josef Chromy Non Vintage Tasmanian Sparkling Cuvee, Tasmania, Australia.

 

Det er plenty av gode og ikke så dyre dråper å feire den norske nasjonaldagen med. Musserende, Cava, Prosecco – Champagne. Men kanskje vi skulle finne på noe annet i år enn å gå på opptrukne stier, eller å drikke akkurat det vi har gjort før om årene. F. eks ta en tur til våre antipoder, i Australia. Eller til og med så langt som til Tasmania, øya som ligger sørover, nedover mot Antarktis.

Tasmania har seilt opp til å bli en stor suksess på vinsektoren de siste 10-20 årene. Dette vil trolig komme enda sterkere hvis fastlandet fortsetter å oppleve varmebølger som har dominert mange av de siste årene, ikke minst 2018-årgangen.

Jeg dro til Tasmania for første gang i 1998, og allerede den gang hadde noen kommet i gang med produksjonen av kjølige, europeiske vinstiler rundt byen Launceston på den nordlige delen av øya. Andrew Pirie var en av foregangsmennene den gang med en skarp og finslepen musserende laget på Chardonnay og Pinot Noir.

I årene etter er det mange som har begynt å lage veldig bra musserende. Jansz, Heemskerk og Tamar Ridge er bare noen av dem. Og Josef Chromy har hatt fingeren med i spilelt på alle tre, enten gjennom eierforhold eller som investor og utvikler.

Mye av vindyrkingen på Tasmania foregår i Tamar Valley, som ligger like før for Launceston. Her på nordsiden av øya er det litt varmere enn rundt «hovedstaden» Hobart i sør. Forholdene er ideelle for druetyper som Pinot Noir, Chardonnay og Sauvignon Blanc – altså det vi oppfatter som kaldklimatyper.

Noe av det interessante med australiere er at de er moderne og de er tidlig ute. F. eks var det australiere som først begynte å kjøle ned druemosten for å få friskere vinstiler (de måtte det, ettersom druene ellers ble for varme før gjæringen). Når det gjelder Chromy, gir moderniteten seg til kjenne i både teknisk vellagede viner, og fornuftig satsing på sosiale medier der man på deres fb-side kan se kjappe filmer av enkle retter som passer til vinen. Dette er forhold som de fleste franske produsenter ikke ville finne på å tenke på – selv om det er helt oppi dagen at man burde.

Ukens vin er den musserende vinen fra Chromy, Tasmanian Sparkling Cuvee. Poenget med å ha en slik vin på en festdag er at den fint fungerer for seg selv. 8 g restsukker og 6 g syre borger for både rundhet og friskhet.

 

Chromys nye tasmanske musserende. Foto: Vinmonopolet

 

 10013301 Josef Chromy Non Vintage Tasmanian Sparkling Cuvee
Tasmania, Australia
Kr 199,90
Karakter: 6, Poeng: 86
Basisutvalget. Kategori 3
Importør: LaMarc Wines AS

Dyp gul, veldig godt trøkk i denne, ca 50/50 Chardonnay/Pinot Noir, har akkurat den lille ekstra konsentrasjonen i epleretning, miks av gule og røde epler, og et rent og kjølig smaksbilde. Kjeksaromaer i midtpartiet. Passer til: Fisk, skalldyr, aperitif.