Alto Piemonte

I november i fjor var jeg invitert til Biella i Alto Piemonte av det lokale consorzio, Assaggio a Nordovest, for...

Alto Piemonte med Ghemme, Gattinara, Boca, Lessona, Sizzano, Fara og Bramaterra var en gang det det største og mest berømte vindistriktet for nebbioloviner. Den første kjente produksjonen av Nebbiolo i Barolo var i 1876, mens i Alto Piemonte var nebbioloproduksjonen i gang allerede sent på 1600 tallet.

 

Fra å være et distrikt i medgang endret dette seg drastisk da vinlusen, Phylloxera, rundt 1890 årene ødela de fleste vinrankene i Europa. Vinlusen og deretter enorme haglskur som i 1904 og 1905 ødela både vinmarker og hus i området, satte en stopper for nesten all vinproduksjonen i Alto Piemonte. Størrelsen på markene gikk fra 40 000 hektar helt ned til 600 hektar, noe som holdt seg til bare for et par tiår siden. «Redningen» ble på en måte tekstilindustrien som slo seg opp på 1900 tallet og ga arbeid til folk. Den ga godt betalte jobber for de trengende bøndene som ikke hadde råd til å replante eller bygge opp igjen de ødelagte vinmarkene. Ved foten av Alpene ligger byen Biella hvor elven Cervo renner gjennom, en elv som har så rent vann at det var spesielt bra å vaske kashmir og ull i. Her produserer for eksempel Ermenegildo Zegna, Loro Piana, Guabello og Lanificio F.lli Cerruti fremdeles kvalitetsklær.

For 300 millioner år siden eksploderte en supervulkan i området og tok med seg store mengder marine sedimenter, porfyre steiner og fossiler som la seg nedover dalen og formet jordsmonnet. Noe som igjen har gjort at vinene herfra har fått en spesielt god smak av mineralitet, jern og salt. En annen viktig grunn til de gode vekstmulighetene her er at pH verdiene som gjør at plantene drar til seg mer av mikroorganismene. De kalde vindene fra fjellene om natten og god varme på dagtid er også faktorer som gir gode vekstmuligheter. Vinene herfra har ofte en mer balansert tannin og syre-struktur og intensitet i smakene.

​I dag har vinproduksjonen tatt seg noe opp igjen, mange unge har kastet seg på å kultivere markene med et ønske om å lage god vin. Markene blir sakte men sikkert bygget opp og markene har økt fra 600 til omtrent 1000 hektar. Til sammenligning har Barolo omtrent 1500 hektar. Markene til produsentene er i dag gjennomsnittlig fra 1 til 8 hektar. Enkelte vinmakere har økt størrelsen på markene fra 4 til 8 hektar så selv om det ikke er snakk om store størrelser er det en dobling fra eksisterende. Det er ikke ventet at størrelsen på markene kommer til å vokse voldsomt i fremtiden, så det blir ikke masseproduksjon men heller mer kvalitetsproduksjon fremover.

Fun fact: Biella er også kjent for å ha et av verdens beste øl, Menabrea.

Et av de absolutte høydepunktene på turen var smakingen av nebbioloviner, kjent som Spanna lokalt, fra helt tilbake til 1842! Eldste vin var 175 år altså!

Smakingen fant sted på det det ærverdige slottet, Villa Era, i utkanten av Biella. Vinene fra 1842 (Castello di Montecavallo) og 1896(Castello de Castellengo) var overraskende søte og helte mer mot sherry. Noe som nok skyldes den tids stil. Mer overraskende var det å smake endringen i stil fra 1896 til 1897 årgangen (Villa Era). 1997 viste en mer druetypisk nebbiolo, ekstremt moden selvfølgelig, med distinkte smaker av roser og tørket kirsebær men også med en ganske frisk syrlighet til tross for alderen. Denne og og 1970 årgangen var for meg dagens høydepunkt.

1931 (Castello de Montecavallo)

Duftet av lett sherry, men hellet mer mot svisker på smak. Noe krydder, nøtter og lønnesirup. Leskende, frisk og tørr utgang.

1934 (Castello di Castellengo)

Duftet av våt stein, tjære og appelsinskall. Modne og intakte nebbiolo kjennetegn som smaker av tørkede kirsebær og hvit pepper. Syrenerven og en fin saltholdig finish ga den energi. Vinen utviklet seg overraskende videre under smakingen med flere lag av smaker.

1960 (Villa Era)

Dufter av lett sjøsalt, trøffel og østers. Lette fruktsmaker av tørkede bær med lett fatpreg og støvete tanniner.

1965 (Tenuta Sella)

Flotte svale dufter av tørket kjøtt, flint og røyk. Noe lett frukt med smaker av nøtter, tørkede bær og krydder og stramme tanniner.

1970 (Tenuta Sella)

Dufter rikt av modne plommer, svisker og høstløv. Smakene av lær, fennikkel, som brer seg rundt i hele munnen og vokser i intensitet. Den har en svært lett sødme som skyldes at fermenteringen ble stoppet før den var helt ferdig, men syrenivået gjør at vinen fremstår svært frisk og levende.

Alt i alt var dette for meg et helt spesielt smaksdokument fra Piemonte som setter nebbiolodruen i et historisk perspektiv som er få forunt.

Alto Piemonte – historien, området og vinene

Alto Piemonte – a region on the rise