Champagnemessen 2019

Jeg skriver i all hovedsak om øko/biodynamiske viner (Vin.ikkeVAS…), og selv om utvalget innimellom er magert, har jeg heldigvis til...

Champagne_glass_dreamstime_s_35664810

Jeg skriver i all hovedsak om øko/biodynamiske viner (Vin.ikkeVAS…), og selv om utvalget innimellom er magert, har jeg heldigvis til gode å gå fullstendig tørrlagt gjennom en vinmesse…

Men når det gjelder Champagne kan det være som å lete etter nåla i høystakken.

Champagne-området har ca. 16.000 vindyrkere, og av disse har smått 76 vinbønder samlet seg i Association des Champagnes Biologiques  (lenke: http://www.champagnesbiologiques.com/index.php). Bare 2% av området er øko-sertifisert. Regionen nord i Frankrike er utsatt for frost, hagl og regn, som lettere bidrar til forråtnelse, meldugg, chlorosis (ufullstendig fotosyntese), dårlig modning og diverse pestplager. Det sies om økologisk dyrkning at det er lettere der det er varmere og tørrere mikroklima. Men nå har jeg aldri tenkt at livet skal være lett, og det tror jeg ikke vinbøndene kan forvente heller… – og stadig flere legger derfor om driften selv om det krever å bryte med konvensjoner. Vi har funnet at det beste vi kan gjøre er å styrke immunforsvaret vårt, både biologisk og sosialt, for å tåle den lidelsen som livet er. Det er nettopp det de øko/biodynamiske vinbøndene prøver å gjøre med drueplantene, støtte og styrke deres immunforsvar, heller enn å sprøyte med gift.

 

Her er noen av Champagnene som ga resonnans både i hjerte og hjerne, – og i gane. 

 

A.D. Coutelas Louis Victor Solera Brut

Coutelas er en slags go-to-Champagne, som jeg skrev en del om i denne artikkelen (sett inn lenke! https://nvkf.no/artikler/champagne-til-alle-anledninger/) fra Champagne-messen i 2017. Suffice to say: både Vintage 2009 som har 8 år på bunnfall bak seg, var deilig (med knallsyre! Skikkelig slafs), og Louis Victor Solera Brut (som er kat.5) var også nydelig med sødme på tungespissen og appetittlig syre.

 

 

Les Empreintes Extra Brut

Laherte ble grunnlagt i 1889, og det er nå syvende generasjon som lager Champagne-vin på omtrent 11 hektar. De driver etter “les pratiques naturelles et dynamiques”, som de sier på fransk, og man kan jo bare lure på hva som er motstykket… unaturlig og statisk? Jeg grøsser. Det høres ut som en voksdukke. Et skrekkabinett. Importøren Vinarius hadde med seg flere fine flasker, men særlig “Les Empreintes” markerte seg noe mer. Håndplukka druer hvorav nesten 50% er Chardonnay, spontanfermentert og ikke gjennomgått malo. Ca. 6 måneder på bunnfall, fint autolysepreg. På smak gule saftige epler av den ferske typen, veldig saliverende og deilig! Håndverk, som må bestilles (den heter da også “fingeravtrykk”).

 

Leclerc Briant La Croisette Brut

Autentico har alltid masse snadder til meg. Leclerc Briant er en av Champagne-makerne som jeg har blitt begeistret for. Vinhuset regnes som en pionèr innenfor kjemikalie-fri tilnærming til vin, de var blant de første som la om til biodynamisk praksis. De råder selv over ca. 8 hektar, som høstes for hånd. Spontanfermentert, og selv om de ligger minst 30 måneder på brukte fat så er det en markant mineralitet i alle jeg smakte. Slanke og fine, og særlig “La Criosette” og “Millèsime 2010” stod ut. Sistnevnte var typisk eple og noe mineralsk på duft, deilig og fin sødme på smak! Denne fins også som “Abyss”, en variant som først lå 2,5 år på bunnfall og deretter ble senket ned i havet (!) for videre modning i ett år på 60 meters dyp. Flaskene bærer preg av dette!

“La Criosette” hadde så deilig duft at det var så vidt jeg kom videre til selve smakingen. En fornøyelig blanding av sylta lime, ingefær og jasminblomst, og selvfølgelig min favoritt: smør. Intens Chardonnay, såå deilig. Håndplukka og spontangjæra, 9 mnd modning og gjennomgått malo, 30 måneder på bunnfall i flaske. Ingen dosage, så skikkelig bitt, men nydelig syre/sødme-balanse altså. 

 

Wongraven Champagne Brut

Wongraven overrasket med meg en knallbra Champagne. Etikketten kan jo skremme livet av deg, men da kan du trøste deg med nydelig Champagne etterpå. Sigurd fikk interessedilla på vin da han reiste rundt på turnè med bandet sitt, og har selv tatt en anseelig mengde utdanning innen vinmaking siden da. Sertifisert øko, 75% PN, 4-5 år på gjæret. På duft typisk eplete og kjeks, men med et hint av mint som gjorde meg enda mer nysgjerrig, frisk syre men bra sødme, deilig! Og – den er kat.4, så praktisk talt hyllevare. 

 

 

 

Egly-Ouriet Blanc de Noirs Les Crayères Grand Cru:

Nykommer blant importørene for min del, og en meget velkommen sådan, var Tinden Vin, som hadde med seg Les Crayeres Grand Cru fra Egly-Ouriet. Denne vingården er blant en håndfull vindyrkere i Champagne-regionen som følger biodynamiske, økologiske og “levende jord”-prinsipper. De jobber med veldig lav avkastning, veldig lave nivåer av sulfitt og uten filtrering. Motstykket er jo det som kanskje oppfattes som “konvensjonelt” i Champagne: høy avkastning, høy dosage, og innblanding av viner på kryss og tvers av marker for å oppnå så lite sesongartet variasjon som mulig. Vinrøttene ble plantet rett etter krigen og går 20-30 meter ned i bakken. 72 måneder på fat, som gir en helt nydelig sitrende levende vin, partikler i suspensjon som leker i munnen. På duft litt karamell og vanilje fra fatet, men på smak helt nydelig syre, smør, lime og vanilje (jeg hadde notert dette med utropstegn etter hver karakteristikk), og søte epler. Virkelig deilig Champagne. Herlighet!

 

På vei ut stoppet jeg hos Vininor og fikk smake biodynamisk Champagne fra De Sousa, det var en Chardonnay-drevet vin som “alle liker” så denne skal jeg komme tilbake til senere.