Chinon er en oversett appelasjon i Loire som kan lage fremragende lagringsdyktige viner, og er en region som har hatt gått av høyere temperaturer.
Hva forventer man egentlig i det en chinon skjenkes i glasset? Den er dyprød og gjerne ganske aromatisk, men så kommer den grønne paprikaen og gjør livet litt vanskeligere for en. Det er nemlig cabernet franc som er høvding her, og den druen er krevende. Gi den det den vil ha, og den belønner deg med fantastiske dufter, fioler, blomster, røde og mørke bær, en duft som nesten er som fløyel i neseborene. I munn blir den forfriskende, raffinert med bløte og elegante tanniner. Den kan bli nesten eksotisk krydret. Men om den ikke blidgjøres får vi urter og paprikatoner og grove udelikate tanniner som nesten biter i leppa. Nesten samme temperament som Plantagennetene som styrte her.
Chinon var under middelalderen et strategisk knutepunkt og fikk sin storhetstid da Henrik Plantagenet, greve av Anjou regjerte her. Han var beryktet for sitt ekstreme sinne noe som også fulgte hans etterkommere. Henrik ble i 1154 kronet til konge av England og med det ble hele Loiredalen engelsk. Henrik døde her på slottet i Chinon i 1189 og i de neste ti årene var det Richard Løvehjerte som regjerte her. Etter hvert falt både slott og land ut av de engelske kongenes hender. Også Joan d’Arc var her og hennes møte med den fremtidige Karl VII av Frankrike ble en viktig brikke under dannelsen av dagens Frankrike. Drikker man Chinon drikker man vin fra et av maktsentrene i Europa, hvor to av vår verdensdels mektigste kongemakter kjempet om land i fire århundrer.
En av tingene man bør gjøre er å kikke etter de litt varmere årgangene, i nyere tid 2015 og når de ankommer, 2018. Noen 2016 og 2017 er også i strålende form, men her må man være noe mer selektiv.
Disse kostet fra 14 til 19 Euro i Nantes. Jeg blir nødt til å smake vesentlig mer Chinon…