Den søte renessanse?

Søte viner, såkalte dessertviner, har vært under radaren i en god stund nå. Disse vinene som en gang var regnet...

Underlig egentlig, for spesielt vi nordmenn elsker søt vin. Om enn i rød utgave. Mange av bestselgerne på polet av rødviner er rene sukkerbomber, og sukkeret er der for å skape en opplevelse av frukt, fylde og rikhet som vinprodusenten enten ikke klarte å få til naturlig, eller ikke gadd, ettersom sukkeret kunne gjøre jobben på egenhånd. For folk som elsker rødvin, uten sukker, smaker disse vinene søtt og underlig, selv om også fagfolk noen ganger blir lurt under blindsmakinger.

Men det finnes en helt annen verden av søte viner, en verden der det ligger tålmodighet og hardt arbeide bak sødmen. En verden der noen tar sjanser. En verden der druene noen ganger må plukkes en og en for å få riktig mengde med edelråte, eller å få edelråten på det riktige stadiet. Der sukkeret er en naturlig del av druen. Vinen er søt fordi det var så mye druesukker i mosten at man ikke fermenterte alt ut, enten fordi man stopper prosessen som i en spätlese, auslese, beerenauslese eller trockenbeerenauslese, fordi man tilsetter druebrennevin som i Madeira eller portvin, eller det er for mye til å fermentere alt som i en Sauternes. Tokaj er litt annerledes, her har man en tørr basevin hvor man tilsetter søt most, såkalt puttonyos.

Disse vinene ser ut til å ha fått en begynnende renessanse i markedet her hjemme. Sauternes selges stadig lettere og da jeg hadde med en gruppe på besøk til Château Doisy Daëne kjøpte samtlige deltagere med søt Barsac hjem. Det ser ut til at Portvinssalget er økende, eller om salget ikke er økende, så snakkes det i alle fall langt mer om portvin på vinmiddagene nå enn for et år eller to siden. Madeira har skutt i været prismessig noe som tyder på økt global etterspørsel. Da Kopke lanserte en 1966 Colheita (portvin) før jul i fjor raste 60 flasker ut på null og niks. Ikke så imponerende tenker du, men når en vin koster femtenhundre kroner per flaske og er fra en stilart i vinens verden som har vært regnet som litt avlegs må man anta at noe er i endring.

La Tour Blanche, en Sauternes, ble utsolgt på minutter, 240 flasker av slaget. Det kom inn mer, da tok det halvannen dag. På novemberslippet kommer Kopke med 1957 årgangen, 1997 Château Coutet og 2010 Château Guiraud slippes til hyggelige priser, det er flere gamle madeiraer, en liten Kopke vertikal på fem årganger i en gaveboks, magnum 1975 Dow’s Vintage Port, samt mange nydelige yngre utgaver fra Dow’s, Graham’s og Quinta do Vesuvio. Og det er enda mer på vei. Vinene er dessert i seg selv eller strålende til forskjellige desserter av frukt, krydderkaker med mere. Multekrem unten tokaji er meningsløst. Og du bør prøve en av de flotte Moscatel de Setubal fra en liten odde plass utenfor Lisboa. Slutt med de triste masseproduserte søte rødvinene og drikk the real shit som man så ufint sier.