Det er vin og det er vin

Jeg sitter her og holder på med to helt forskjellige ting samtidig, som har en fellesnevner og man kjenner og...

På den ene siden holder jeg en litt provoserende debatt om rosévin gående, en vinstil hvor det ser ut til at manges betalingsvilje er høyere enn for røde eller hvite viner. Og rosé er veldig trendy om dagen, rosébølgen skyller over landet, slik den har gjort det internasjonalt også de siste årene. På den andre siden sitter jeg og jobber med å samle mine smaksnotater fra en av de heftigste vinsmakingene jeg noen gang har vært på, tohundreårsjubileumssmakingen og middagen hos Comte Liger-Belair i Vosne-Romanée i fjor. Her kan man virkelig snakke om å måtte betale for en flaske vin. Man kan kalle begge viner overprisede, men de lever i hver sin sfære.

Comte Liger-Belair lager, som så mange av de beste produsentene i Burgund om dagen, vin for overklassen. De er flinke til å lage et bilde av seg selv med støvler, møkk under neglene, litt slitt genser eller jakke. Men mange av bedriftene du har hørt om er i dag millionforetak.Titalls millioner i omsetning er ikke helt uvanlig bak fasaden av en liten og hyggelig gård. Med avlingsproblemer, hagl og frost de siste årene, samt økte arveavgifter grunnet høyere (les skyhøy) verdi på tomten/ vinmarken betyr ikke det at alle lever som grever i Burgund, men det har blitt rikmannsdrikke. Og noen produsenter ler hele veien både til og fra banken. Burgund er overpriset, spesielt i de lavere segmentene. Når en Bourgogne Rouge koster det samme eller mer enn enkelte Grand Cru Classé slott i Bordeaux kan man jo lure. Men de får solgt, jo dyrere jo raskere virker det som.

Rosé på sin side er langt mer folkelig priset. Her trenger man ikke å ha en fet bankkonto for å kunne velge i stort sett hele spektret. Men noen av disse er også så hypet at de er utsolgt med en gang de slippes. Men rosé, selv i en helt annen prisklasse enn burgund, er ofte overpriset. Vinene er enkle å lage, raske og få ut i markedet og betalingsviljen til kundene sitter løst. En virkelig god rosévin får 82 poeng av meg. Den har ikke intensitet, kompleksitet og lengde nok til å få noe mer. Men 82 poeng på en rødvin eller hvitvin er en høyst ordinær vin, som ikke bør koste mer enn 135,- per flaske for å være et greit kjøp. Men med noen hederlige unntak koster gjerne en 82 poengs rosévin opp mot tohundrelappen.  Det mener jeg er overpriset rent pris/ kvalitet. Men ønsker man en rosévin i glasset kan selvfølgelig ikke en hvitvin eller rødvin erstatte det ønsket.