Elegant Priorat?

Rik, tung, alkoholisk og massiv er ord jeg har brukt mang en gang i beskrivelser av viner fra Priorat. Men...

Priorat fra nordøstre Spania lager kompakte og kraftige viner. Regionen var nærmest ukjent for de fleste før Robert Parker la sin elsk på rike, dype og kraftige viner med masse alkohol, fat og ekstraksjon her på sent 90-tall og tidlig 2000-tall. Plutselig ble spansk vin hot shit og det var ikke bare i Priorat at enkelte viners ekstraksjon tok helt overhånd. Men fra de gamle vinmarkene var utbyttet knøttlite. 10 hl per hektar i et område som nesten er ørken fra hundre år gamle vinplanter gir mer sirup enn vin. Enkelte eiendommer i Bordeaux som ønsket å forsvare sine utbytter på 40 hektoliter per hektar forklarte det med følgende påstand. Vel, lave utbytter, se på Priorat. Har du noen gang smakt en raffinert eller elegant vin derfra?

I en periode snakket alle om utbytte, man trodde, med Parker som foregangsmann, at lave utbytter bare var positivt. Og når man smaker en del viner fra Priorat tenker man sjelden eleganse. I dag har man en helt annen forståelse, for selv utbytter kan bli for lave. I søte dessertviner hvor mye av vannet er fordampet bort er lave utbytter normen, samtidig er ikke dette viner de fleste av oss drikker mange glass av på en kveld. Det ønsker man gjerne med rødviner. Men under en middag nylig dukket det opp en vin blindt. Den hadde mørk, en jernholdig mineralsk tone som gjerne kommer fra Rhône, den var leken med fin syre, noe tobakktoner. Selv uten syrahs peppertoner var det nærliggende å tenke Nord Rhône.  Med litt fyldigere frukt, kanskje en Saint-Joseph.

Men nei, vinen var fra Spania. Priorat. Og 1992. Costers del Siurana Clos de L’Obac leverte en eleganse og friskhet jeg ikke kan huske å ha smakt noen gang fra Priorat. Terroir al Limit lager viner som nok vil utvikle seg i en lignende retning. Costers del Siurana lager ikke viner i denne stilen lengre, det vil si, jeg har ikke smakt helt nye årganger og friskhet i vin er på full fart tilbake over alt. Selv Bordeaux har en tydelig dreining i denne retningen fra og med 2012-årgangen. Men det var spennende å smake en vin med alder som viste en annen stil, og jeg for min del kan ikke skjønne hvorfor huset forlot den stilen. Alkoholnivået tikket inn på 13,5 i følge etiketten. Men det som slo meg var den lekne syren, friskheten den gav i vinen, det kan jeg ikke huske at har vært bærebjelken i en Priorat tidligere. Og god var den.