Feudi di San Gregorio

En dag i oktober slo Feudi di San Gregorio og Fondberg virkelig på stortrommen. På en helt vanlig torsdag fikk...

Smakingen ble ledet av Andrea Fabiano (til venstre) og Francesco Domini fra Feudi de San Gregorio.

Først ut i dagens rekke av viner var DUBL Rosé Spumante, laget på druen Anglianico. Denne var meget svakt rødgul i fargen, mot orange. På nesen var det pen autolyse og gul frukt med et snev av røyk og markjordbær. Smaken traff munnhulen med gjær og autolyse og rødfrukter. En pen balansert vin med lang og tørr finish. Vi ga den 87 poeng.

Med vin nummer 2 var vi over på de hvite og først ut var en fin Greco di Tufo. Pen og lett gul i fargen. Ganske kraftig gul frukt på duften med et islett av eple. Dette viste seg også i munnen sammen med et snev av agurk. Vinen var lang og balansert med et snev av bitterhet i avslutningen. Vi gav 83 poeng.

Neste ut var en Fiano di Avellino. Kraftig gul i glasset og varme gule frukter på nesen som også gjenspeilte seg i munnen sammen med en pen kryddertone. Lang, kraftig og balansert matvin med stor fylde og bra lengde. 86 poeng var stemmegivingen på denne.

Nok en vin, dog annerledes enn Spumante’n var neste vin; Rosaura 2016, en bestselger av en rosévin til en hyggelig pris. Lys rosa på fargen, lysere enn jeg husker den fra før. Vare, lette dufter av rød frukt på nesen fulgt av rund, pen lett rød frukt i munnen, mot jordbær. Middels lang og lett. Pen syre. 83 poeng var svaret fra juryen.

Videre gikk vi nå over på de røde. Først ut av disse var Rubrato 2013, nok en vin basert på duren Anglianico; så lang Spumante, Rosé og rødvin på samme drue. Denne var i motsetning til de to første; mørk fiolett. Kraftig rød frukt bygget seg opp i nesen, med hint av bjørnebær og lakris. Full saftig rødfrukt i munnen understreket nesen. Middels lang og pent strukturert. Litt «hul» kanskje i smaksbildet, men med en pen syre var dette ganske godt. Matvin. Vi gav så bra som 85 poeng på denne.

Tre viner laget på samme drue, Anglianico, rødvin, rosé og spumante.

De tre neste vinene ble så skjenket samtidig. Dette var Taurasi 2007, 2009 og 2011. 2011 ble smakt først. Mørk fiolett på farge. Fin mørk rød fruktkarakter på nesen. Fyldig og fruktig med kirsebær og bjørnebær i munnen. Balansert med pen lengde og balanse. Ungdommelig. 88 poeng.

Taurasi 2009 fremstod som flott balansert. Den hadde en balanse mellom ungdommeligheten til den foregående 2011 og modenheten til den etterfølgende 2007. Fiolettmørk i fargen, men med snev av brunt oransje i kanten. Flott duft av mørke bær; bjørnebær. Syrligheten kjennes allerede i nesen og følger inn i munnen med syrlig flott frukt. Balansert og lang. Syrlig spenst. Spiller i munnen. Flott vin som vi toppet inn på 92 poeng.

2007-versjonen av Taurasi fremstod som et helt annet dyr. Like mørk som, om ikke mørkere enn de andre. Her var det mye volatile dufter som kom opp i nesen på duften. Mørke bær og mot svisker og rosiner. I munnen var det lange smaker av rød frukt og røde bær, samt mer svisker og rosiner. Vinene var lang og balansert og volatiliteten ga seg litt etter hvert. Pen vin. Vi endte på 90 poeng når denne hadde fått luftet seg.

Av disse tre vinene var det definitivt 2009 jeg ville kjøpt, både for konsum nå og i fremtiden.
Til slutt, trodde vi, fikk vi Serpico 2007. Dette var et helt annet dyr enn den rene Taurasi 2007. Her var det igjen en tett og mørk vin som møtte oss. Mye mørk frukt som bjørnebær på nesen. Vinen var lang og stram i munnen. Smak av varme røde bær med innslag av sort pepper og oliven. Lang, balansert og fruktig. Flott vin. 94 poeng stoppet barometeret på denne gangen.

Disse vinene fikk vår kjære vert til å ta litt av. På egen pult i kontorlokalene fantes det en (1) flaske som kommer i salg på nyåret; Taurasi Riserva 2010. Denne er fra en enkelt vinmark. Nok en gang var fargen mørk rødfiolett. Frukten var flott, varme og friske bjørnebær. Smaken var lang og fruktig, med kraftige røde bær. Nok en gang var dette balansert og lagt. Nok en flott vin. 92 poeng.

Smakingen viser at Feudi di San Gregorio kan lage flotte viner. Dette viser også at druen Anglianico er i stand til å avstedkomme noen flotte eksemplarer av rødviner. Lange og balanserte, med kraft og fylde til å takle kanskje litt kraftige, rustikke kjøttstykker. I tillegg kan man lage flotte viner med annen karakter av samme drue, som musserende og rosé. Til slutt, om det var en ting som var «savnet», var det muligheten til å smake de resterende hvite vinene på lokale druer. Disse har en herlig fylde og treffsikkerhet til mat som gjør dem svært anvendelige.

Takk til Feudi di San Gregorio samt Fondberg, som er importør, for en herlig smaking.