Flaskevariasjon på Latour og Pavie

Det tilbakevendende temaet flaskevariasjon er et utømmelig spørsmål. Her om dagen fikk jeg hele tre spørsmål om at noen ikke...

Hvorfor er alltids vanskelig å svare på. To av personene snakket om en yngre vin. Da kan det være at de ikke liker denne vinen, eller dens stil, eller at noe ikke var optimalt med flasken. Det er det umulig for meg å svare på når vi ikke sitter med samme vin fra samme flaske og drøfter vinen. Den siste vinen var eldre og hadde skuffet smakerne, de mente slottet og årgangen burde vært bedre. Og igjen blir det bare gjetning om hvorfor flasken ikke var bedre. Det er forskjell på lagring og smakernes egenskaper på å gjenkjenne flaskefeil, eller følsomhet for kork for eksempel. Men det er også flaskevariasjon. Selv på purunge viner er det flasker som ikke er så gode som de andre, og noen av disse er så vanskelige å detektere at man merker det best om man smaker en ny flaske.

I kveld (du leser dette mest sannsynlig en eller to dager etter at disse vinene ble smakt) hadde jeg muligheten til å smake noen viner side om side. Samme vin, samme årgang, samme liv. Først ut var 1987 Château Latour. Megaslott, alt annet enn megaårgang. Flaske en hadde godt utviklet duft, fiken, lær, tobakk, solbær, dadler, en slankere duft men noe parfymert. I munn, fin balanse med en frukt som, om relativt enkel for Latour, pakket inn strukturen bra. Men den satt ikke så lenge som den burde. Fortsatt 90 poeng fra meg. Flaske to var noe mer støvete i utrykket, med de samme tørkede fruktene, men ikke et snev av solbær eller parfymerte toner. I munn vesentlig tynnere og noe tørrende i finish. 86 poeng fra meg. Flaske én hadde fill nederst i halsen, flaske to så jeg dessverre aldri fill nivået på.

Videre kom 1979 Château Pavie. Vinen kom blindt og jeg fikk oppdraget med å prøve å finne ut hva dette var, min gjetning ble 1981 Château Canon. Første flaske viste tobakk og plenty med sødmefull tørket frukt mot dadler, fiken og rosiner med bløt tekstur og avrundet syre. En behagelig vin. 92 poeng. Flaske nummer to viste vesentlig mer tobakk og manglet en del av den tørkede frukten, og dermed også balansen i vinen, den endte opp som litt tørr og strev i finish. På ingen måte en dårlig flaske, men heller ikke topp. Denne fikk 89 poeng. Avslutningsvis, men bare en flaske prøvd, en storsjarmør av 1975 Château Pavie. Flott balanse mellom tørkede frukter, en avdempet men fortsatt frisk syre, elegante og bløte tanniner, nærmest perfekt moden fra en flaske som må være helt optimal. Leverte godt over forventningene. 95 poeng. Flaskevariasjon er det.