Høstens store røde viner på Onda.

Etter sist vinters suksess skulle Onda med kjøkkensjef Rune Pal i spiss, i samarbeid med Christer Berens gjenta suksessen i...

Litt beskjedent kan man si at det klarte de med glans. Denne gangen flyttet de likeså godt fra den lille grillen med plass til i underkant av 50 mennesker til den store salen med om lag 100 gjester tilstede.

Christer Berens introduserte som vanlig vinene og filosofien bak kvelden. Som sist påpekte han at denne gangen skulle også vinene være i fokus. Christer og Rune hadde gjort nok et dypdykk i kjelleren og tatt ut noen virkelig godbiter. Han introduserte alle vinene fortløpende gjennom måltidet samtidig som han introduserte rettene og lirte av seg anekdoter.
Som sagt var selskapet flyttet til den store salen og selv om det var plass til flere var det nok mennesker til kalle det fullt. Dette skulle som sagt være kvelden for de store røde vinene.
Aller først fikk vi en aperitiff i form av en Sauvignon Blanc fra Loire. Christer ville ikke si mer men det var en frisk liten sak som jeg tror falt i smak hos de fleste.
Menyen og vinene var veldig lik sist vinter så jeg støtter meg i stor grad på notater gjort den gang av Kristian Gahre og kommer heller med nye notater om det er store avvik i retter. Noen viner var helt forskjellige og det vil selvsagt være notater på disse og ikke de forrige.
Dette skulle bli en kveld hvor kjøkkenet virkelig fikk testet seg på menyplanlegging. Kun forretten var skalldyr. De fire neste rettene var av kjøtt. Rettene var delikate og på størrelse med en forrett. Det var tross alt hele 4 kjøttretter som skulle serveres. Vi som gjester skal være mette når middagen er over. Ikke stappmette og heller ikke sultne. Som sist gang vil jeg si at Onda med kjøkkensjef Rune Pal klarte denne vanskelige men krevende delen av måltidet. Vi var gode og mette men absolutt ikke overmett.
1. rett – Hummer og Champagne
Hummersalat med forskjellige sitrustyper som sitron lime og appelsin. Krydret med kapers og urter samt Melbatoast.  Sitrus og kapers er ikke lett å kombinere med vin. Men de var akkurat passe avstemt slik at de gav retten det spennende krydderpreget.
Til denne retten hadde Christer valgt Besserat de Bellefon 2002. En deilig champagne med flott kremet moussé smak av brød og gjær samt eple og fin mineralitet som gav en fyldig munnfølelse. Frisk lang og fyldig ettersmak. Moden.
Vinen passe meget flott til rettene. Selv kapersen klarte den å takle. Det nydelige sødmefylte hummerkjøttet kom godt frem sammen med vinen.
2. rett – Andebryst og Burgund
Lettrøkt andebryst med kastanjekrem og salat. Kastanjekremen var tilsmakt litt sennep. Kjøttet var stekt i intervaller slik at det fikk tid til å hvile seg godt mellom hver oppvarming. Ved å steke på den måten blir kjøttet fastere og det renner ikke fra det. Temperaturen skues gradvis ned for hver steking slik at kjernetemperaturen blir på mellom 5565 grader avhengig av kjøtt type.
Andebrystet var skåret i nydelig lange skiver. Sammen med sennepskrydret kastanjekrem gav det retten et ekstra løft.
Her var det en topp burgunder som skulle ledsage retten: Chapelle Chambertin Grand Cru Domaine PerrotMinot 2006. Her luktet og smakte det jord og skog samt sopp og mørke bær. Noe animalsk var den i tillegg til snev av grønn pepper. En stram og elegant Burgunder som var lang og fyldig. Meget god match. Vinen komplimenterte retten godt. Den klarte utfordringene med kastanjekremen og det røkede kjøttet.
Vi fikk også servert neste vin som var ment til storfe; Ch. Gruaud Larose 1989. Denne hadde en super farge for alderen. Nesen var bare erketypisk St. Julien med urter krydder og ikke minst nesleblader og solbær. Pen fruktighet i munnen. Slank og balansert vin. Eneste å utsette var at den var litt kort i smaken og kanskje falt litt sammen over tid. Drikk opp om du har noen i kjelleren.
3. rett – Côte de Boeuf
Helstekt Cote de boeuf: biff med løkkompott og bearnaisesaus. Tradisjonell og herlig rett mørt og perfekt stekt. To viner skulle smakes til denne retten. Bordeaux Saint Julien fra Chateau Gruaud Larose 1989 som nevnt over. Deretter Super Toscana med Ornellaia 2006 2007 sist gang. Kanskje den beste av Super Toscanavinene. Vinene har lignende druesammensetning med mye Cabernet Sauvignon og Merlot samt noe Cabernet Franc og Petit Verdot. Vinmessig var dette veldig bra. Gruaud Larose virket veldig bra til oksen. Nå kom det frem smaker av tobakk sedertre urter tørket frukt og en lang fin tørr finish. Ornellaia var yngre og kraftigere; mer direkte i smaken med duft og smak av solbær nesle tobakk grønn paprika urter vanilje og med masser av mørk frukt i munnen med deilige myke tanniner.
Begge vinene tar biffen sødmen i løken og syren i bearnésen elegant. De løfter retten gir den en ny dimensjon men de gjør det på hver sin måte. Supert rett og slett.
4. rett – Hjortefilet med kremet sopp til Rhone & Barolo
En tradisjonell norsk viltrett med perfekt stekt hjortefilet lagt på en seng med soppstuing med litt tyttebær. Med tyttebær i soppstuingen gir det litt syre som løfter hele retten slik at den ikke blir for tung.
Her smaker vi 2 viner som hver på sin måte passer perfekt til retten. Chateauneuf du Pape Andre Brunel 2007 Cuvée Centenaire. Den var litt “støvete” på duft og litt grønn i munnen som jeg gjerne syntes Grenachebaserte viner er. Vinen var på alle måter korrekt med pent urtepreg og mørke bær. Pen syre og bra balanse og lengde i vinen. Dette syntes jeg ble kanskje litt plumpt. Jeg tror den annonserte Cote Rotien som stod på invitasjonen ville vært flere hakk hvassere enn denne til maten. På den annen side var dette favoritten til min sidemann på bordet så smaken er delt.
Bodegas Mas Alta – La Bassetta 2006 fra Priorat var også basert på Grenache; eller Garnatxha som den kalles i Priorat. Tett og mørk. Duft av mørk rød frukt/bær blåbær og solbær samt et snev av mynte og underskog. Lang stram og deilig vin. Vinen passet meget bra til retten.
5. rett – Helstekt pattegris med Ribiera del Duero og Barolo
Til sist ble det servert en superb skive av pattegris med crisp fint skinn og smørmykt kjøtt. Dette var for meg det beste kjøttet. Det var synd for noen småspiste at dette kom til slutt.
Vinvalget var en landskamp mellom noe av det beste fra La Liga og Serie A; Vega Sicilia Valbuena 2007 vs. Barolo Vigna Roanda 2006 fra Roagna. Førstnevnte mørk fiolett. Saftig mørk frukt; kirsebær solbær urter grønn pepper. Varm syrlig avslepen frukt i munnen. Pen balanse med fremtreden friskhet og syrlighet. Fortsatt ung. Baroloen var middels rød. Stram fruktighet pene syrlige kirsebær. Pen stram og syrlig frukt. En på alle måter deilig lang og balansert vin. Flott for konsum nå men fortsatt med mange år foran seg. Denne kampen var målrik og da begge lagene gikk av banen var det scoret mange mål men resultatet må sies å være tilnærmet uavgjort.
Dette var en stor aften. Selv om det var mange kjøttretter var alle rettene såpass små og med “friske og syrlige” elementer som gjorde at dette gikk greit for de fleste.
Måltidet ble avsluttet med kaffe og hjemmelaget Petit Four. Noe mer var det heller ikke denne gang plass til