Jean Léon på Oslo-besøk

Tema for årets siste møte i Golia Vinklubb var viet viner fra den spanske produsenten Jean Léon. Ikke mindre enn...

Tema for årets siste møte i Golia Vinklubb var viet viner fra den spanske produsenten Jean Léon. Ikke mindre enn fire representanter for produsenten var til stede på Golia, anført av vinmaker Mireia Torres.
Med seg hadde hun med Brand Ambassador Lucas Gailhac, Export Manager Anna og Marketing Manager Maria. Importøren Robert Prizelius var representert med Siri Arnesen.

Fra venstre: Lucas, Mireia, Siri, Anna og Maria

Jean Léon er en relativ ny vingård, etablert i 1963, men historien bak den er en roman verdig. Her får du kortversjonen.

Jean León het opprinnelig Ángel Ceferino Carrión Madrazo og han drømte om å reise til USA. Etter åtte forsøk kom han seg fra Marseilles til Amerika. Her jobbet han både som taxisjåfør og soldat, før han begynte som servitør hos Frank Sinatra og Joe di Maggios restaurant Villa Cabri. Her jobbet han i mange år, og valgte å bytte navn til Jean Léon.

Jean Léon drømte om sin egen spanskinspirerte restaurant, og med tiden ble restauranten La Scala i Beverly Hills etablert sammen med vennen James Dean, som gikk inn som medeier. Dessverre døde som kjent James Dean i en bilulykke før La Scala åpnet i 1956, men La Scala ble den luksusrestauranten Léon og Dean drømte om. La Scala ble en suksess, og mange av datidens skuespillere politikere og andre kjendiser var hyppige gjester.

Jean Léons økonomiske suksess i Beverly Hills ga næring til andre drømmer, og i 1963 investerte han i sin egen vingård i Torrelavit i Spania.

Dessverre fikk han på 90-tallet kreft, og han valgte å overlate vingården til sin gode venn Miguel Torres i 1994. En forutsetning var at navnet Jean Léon skulle bestå, med den samme gode kvaliteten. I dag, 27 år senere, er det det Mireia Torres, femte generasjon og datter av Miguel Torres, som tar seg av driften vinmakeren Jaume Rovira, som selv har arbeidet med Jean León

Sine siste år tilbrakte Jean Léon på seilbåten La Scala d’Amore i farvannet utenfor Thailand. Han døde i 1996, 68 år gammel.

Seks røde viner

Denne kvelden fikk vi presentert seks viner, deriblant to årganger av Jean Léon Vinya Le Harve magnum, 2004 og 1997. Vinene ble presentert av Mireia Torres og Lucas Geilhac, og underveis fikk vi gode innspill på hva man kunne servere av matretter til vinene. Stemningen blant både gjester og medlemmer steg utover kvelden, og toppet seg da siste vin var smakt og Lucas tok frem munnspillet og dro en skikkelig blues for de 83 fremmøtte.

Jean Leon 3055 Merlot Petit Verdot 2019.
På nese er det stikkelsbær, floral, grønn paprika. Smak av kirsebær, urter, plommer. Medium pluss syre og medium minus tanniner. En fresh vin som er ment å være fruktig og lettdrikkelig.

Jean Leon Merlot 2015 2015.
Litt støvete nese, med urter, plommer, karamell og mandel. Smak av plommer, kirsebær og tørket frukt. God frukt og god syre, med fin konsentrasjon og lengde. Dette er ikke en introduksjonsvin, som kan være tilfelle for noen merlot-viner, ifølge foreleser.

Jean Leon Cabernet Sauvignon Reserva 2016.
På duft kirsebær, et hint av kjeller. Smak av hengt kjøtt og kirsebær. En syrlig vin med medium fylde og medium pluss tannin. Vinen har en bra lengde og intensitet.

Jean Leon Vinya Le Harve 2004 Magnum.
Vinen er ikke så aromatisk, noe syrlig frukt, og litt urtetoner. Smak av tørket frukt, kirsebær og solbær. Medium pluss syre og medium fylde. Vinen har en del tanniner, men disse er fløyelsmyke.

Jean Leon Vinya Le Harve 1997 Magnum.
På nese er det sopp, kjøtt, røde bær. Vinen har smak av sopp, lette røde bær, men ellers ikke mye frisk frukt. Vi finner også rosmarin og timian. Sammenlignet med 2004-årgangen har vinen fortsatt god syre. Medium tanniner og medium fylde, og fortsatt fin lengde. Frukten er ikke like til stedet i denne årgangen som i 2004-årgangen.

Jean Leon Vinya La Scala Cabernet Sauvignon Gran Reserva 2013 Magnum.
Vinen dufter mørk frukt med plomme og røde bær, i tillegg til toner av sopp og kjøtt. Fin frukt på smak, med godt integrert syre. Smak av sopp og røde bær. Medium tanniner og fylde, og bra lengde.

Kjetils Gryte

Etter smakingen ble det satt frem mer vin og vinklubbens signaturrett, Kjetils Gryte, ble servert. Gryteretten fikk tommelen opp fra Jean Léons fire representanter, samt kommentaren «Denne gryteretten er akkurat som min mama lager den».