Lavpris-vin til musikk

Del på Facebook

Fondberg, Aja/ Red & White og Haugen Gruppen deltok, og hadde spredt seg utover på scenen som et vin-ensemble. Alle tre importørene var armert med morsomme bobleviner, så det lå klart an til at noen i publikum etterhvert kunne komme til å synge. Undertegnede var innom en kort tur for å høre hva som var mest populært, og «fikk spytte» samtlige viner.

Med tre importører skal det ikke så mye til for å stå på pallen, men det må i det minste foreligge et krav om struktur i vinen for at det skal være verdt medalje syns jeg. I den musserende kategorien vil jeg si Red & White såvidt innfridde det kravet. De hadde med seg en slik flaske som er «morsom å sette på bordet», en rosa spumante fra Canal Grando som heller var på den søte siden, men for 110 kr fin for fest. Et godt hakk opp var Freixenet fra Haugengruppen. Dette var en slags cava, som med tradisjonsbrudd er ettergjæra på isotank ikke flaske, som var fyldigere og mer balansert enn Red & White sin. Applausen må deles med Proseccoen til Fondberg, en Glera-vin som er blandet av Francesco – mesterskaps-sommelieren som vi i vinbransjen har hørt om mange ganger. Svak pæreduft på den men mye smak.

På den hvite pallen vil jeg si Anselmann Riesling dannet et godt fundament. Dette er en Riesling med litt «bånndrag» for å si det sånn, og koster 122 kr. Overstrømmende applaus må gis til Soalheiro sin Alvarinho 2016 fra Fondberg, denne er det rett og slett ingenting å henge seg fast i liksom, den er bare deilig. Veldig mye ferskenfrukt, og tørr utgang. Jeg syns kanskje pallplassen må deles med Stephan Winter sin Riesling, som er spontangjæra og økologisk dyrket. Den hadde litt syrligere utgang, nesten saliverende. Og bare 11,5% alkohol.

I rødvinskategorien hadde Red & White med seg Cirò fra produsenten SanFrancesco. Denne hadde sneket seg med i «bændet», med en prislapp på 140. Druen er Greco, og denne typen vin var den som ble gitt som premie til deltakerne i de aller første OL-lekene. Haugen hadde med seg den gamle traveren El Coto, og som 2013-årgang til 129 kr er den jo et kupp til mat. Alene er den i tørreste laget. Publikum på denne sitt-ned-og-drikk-opp-vinmessen syns nok «Fabelaktig» fra Nieport var et noe lettere selskap. Denne funker både med og uten pinnekjøtt, og til baccalao eller stekt torsk er den jo et funn. 133 kroner, 2015-årgang, håndplukka og fortråkket. En vin som kan spille på mange strenger, og som både kvinner og menn kan enes om. For er det ikke slik at jentene søker mot det lyse, og gutta mot det mørke? – jeg hørte diskusjonen gå mellom bordene. Slik «biologi vs. kultur»-debatt er uhyre interessant, og fant sin helt naturlige ramme på et kulturhus som Mølla. Hvis uenighetene ikke gir seg, kan man bare skru opp musikken.

Da jeg gikk var stemningen stadig stigende, importørene skulle pakke sammen kl.23 og scenen ville stå åpen for enhver som ville la boblene få fritt utløp 🙂