Long-Depaquit

Det lages kun rundt 40 millioner flasker Chablis per år, jeg har holdt meg litt unna Chablis en periode, men...

40 millioner flasker ja, det er under ti flasker til alle nordmenn per år, og vi er den nasjonen som drikker soleklart mest Chablis av alle, per hode, ja bortsett fra de som faktisk bor i Chablis da, de drikker mer. Hos de aller fleste produsentene troner Norge på topp fem på listen over eksportmarkedene, hos flere høyere opp enn det også. Vi elsker den rene, friske og syrlige stilen åpenbart. Hvorfor er jeg tilbake på Chablisballen? Jo, det er det to grunner til. Denne våren har vært beintøff i burgund og spesielt i Chablis. Frist i slutten av april skadet en rekke vinmarker, spesielt på Petit Chablis og Chablisnivå, men også enkelte premier cru ble hardt rammet.
For de med en litt videre lommebok er det ikke den største krisen, i 2016 vil det være en nedgang i volum på Grand Cru nivå ned mot femogtyve prosent, litt etter vinmark. På premier cru stort sett fra 20 prosent og oppover mot halv produksjon av det normale, kanskje er noen vinmarker eller produsenter hardere rammet, men de har jeg ikke hørt fra. Men der det er volum, der det selges vin i titusener av flasker og bokser. De vinmarkene som er klassifisert som Chablis (village) og Petit Chablis, der er det virkelig dramatisk. Hos produsenter som Jean-Marc Brocard og Clothilde Davenne er det total utrydding. Det er ikke blader på plantene, det er ren massakre i vinmarken. Selv stammene er ødelagt rapporteres det om. Kanskje er det mange år før man igjen kan få druer om alt må replantes. Derfor må det testes en del Chablis mens den er her, det kan være klokt å kjøpe inn for noen år, om ikke hundre prosent av forventet forbruk og total hamstring, så i alle fall så man vet at man har noe på lur.

Grunn nummer to er personlig. Når man skriver om vin møter man gjerne Chablis (og Sancerre og riesling) på et litt uheldig tidspunkt i vinens liv. Når den er som strammest, mest lukket og på det syrligste. Ikke at det blir mindre syre med alder, men frukten og strukturen i resten av vinen begynner da å pakke inn syren til en mer elegant helhet. Og Chablis med alder, ja, det er ganske så deilig. Selv den enkleste Chablis (village) har godt av to-tre år på langs. Premier cru bør få fire år eller mer, Grand Cru også, og noen ganger tåler de vesentlig mer enn dette. Long-Depaquit holdt en spennende smaking her i Norge, og flere viner kommer nå på julislippet.

Familien Bichot har holdt til i Burgund siden 1350, men de grunnla vinfirma først i 1831. I dag lages vinene av druer fra egne vinmarker eller innkjøpte druer, ikke innkjøpt vin. Vinmarkene drives økologisk. Kun stedegen gjær. Albert Bichot ligger i Beaune men Long-Depaquit ble kjøpt av familien i 1971. Jean Depaquit var abbed i kirken og kirken hadde eid vinmarker i Chablis i århundrer, kanskje tilbake til 1200-tallet. Jean ble den siste abbeden i rekken da revolusjonen kom, og han tok rett og slett over kirkens vinmarker som privatperson og kirkens vinmarker ble etablert som Domaine Long-Depaquit i 1791, samme år som Mozart døde. Så man kan si at Albert Bichot er tredje eier av disse vinmarkene, da de kjøpte av etterkommerne etter Jean Depaquit. De har 65 hektar i Chablis. Albert Bichot har også negociantviner under navnet Albert-Bichotsamt eiendommene  Domaine du Pavillon i Pommard, Clos Frantin i Nuits-Saint-Georges og Domaine Adélie i Mercurey.

Personlig har jeg tenkt at vinene fra Long-Depaquit har vært litt mye fatet, men kanskje drar de snarere frem en røykaktig mineralitet fra jordsmonnet som jeg ikke har oppdaget før, for fatbruken er relativt nennsom, eller i alle fall ikke problematisk. 20 fat på Preuses og Vaudesir, Les Clos 35 prosent og den er rikere, mer sentralburgundersk. Men det er ikke bare hos Long Depaquit denne litt røyaktige tonen har blitt værende som en slags signatur etter at fatbruken har blitt nedtonet i Burgund. Meursault har vært røykpreget bestandig, men det merkes her og der ellers også.

To røverkjøp av de sjeldne kommer på julislippet, 2015 Albert Bichots Petit Chablis, en unormalt mineralsk og kompleks petit chablis, til bare 149,80. Lages av druer fra det flatere partiet ovenfor Les Clos vinmarken! Røverkjøp nr 2 er 2014 Long-Depaquit Chablis Grand Cru Les Preuses, en Grand Cru til 363,90 som har fått 94 poeng av undertegnede. Gi denne en time på karaffel, og du har en nydelig filigran og detaljert Chablis Grand Cru. Les Clos har enda mer av alt men det er Preuses som virkelig er røverkjøpet her. Det ble også prøvd noen andre årganger enn de som slippes nå.