Når er din Bordeauxvin perfekt modnet?

Det mest brukte spørsmålet i vinens verden kan være dette: Når er den moden? For Bordeaux-vinenes del er svaret viktigere...
Hvor lenge skal de beholdes i kjelleren? Dette er det store spørsmålet. Her er det et knippe nye Pichon-Baron viner fra Pauillac som frister til kjøp på slottet. Foto: Geir Salvesen

Hvor lenge skal de beholdes i kjelleren? Dette er det store spørsmålet. Her er det et knippe nye Pichon-Baron viner fra Pauillac som frister til kjøp på slottet. Foto: Geir Salvesen

Det mest brukte spørsmålet i vinens verden kan være dette: Når er den moden? For Bordeaux-vinenes del er svaret viktigere enn for de fleste andre vintyper. Mer komplekst, også. Her er et forsvar for mellomlagrede Bordeauxviner.

 

Det er nok en gang Bordeaux-messe i Oslo. Vi går snart rundt bordene og surkler og smatter og hygger oss med typeriktige Bordeaux-viner i den kjøpbare klassen, dvs definert som priset under 400 kroner. Og vi lurer – som andre har lurt på i alle år, omtrent: Når bør denne flasken drikkes?

Svaret er både intrikat med myriader av forbehold, og produsentprofiler, områdeprofiler, Margaux, Pauillac, St.Emilion, Pessac-Leognan, Graves, Pomerol, etc, etc.

Det første spørsmålet du bør stille deg er dette:

Hvordan ønsker jeg at min Bordeaux skal smake?

Vi snakker her om rødviner som starter ut med blåfiolett farge, mørk eller av og til rød frukt, kraftige tanniner, gjerne. Det er jo vestsideslottenes profil der det er brukt høy andel Cabernet Sauvignon. Og så skal vi drikke dem et stykke på veien mot bruning, oksidasjon og død. Men hvor langt på den veien er det riktig å drikke dem?

Det er her spørsmålet om din personlige smak kommer inn. Selv har jeg forandret smaken en smule siden jeg startet ut med å drikke og samle Bordeaux-viner for 30-40 år siden. Jeg husker ennå smaken av 1895 Château Latour, 1928 og 29 Latour, 1945 Ch. Mouton Rothschild, 47 Cheval Blanc, 53 Lafite, 59 Haut Brion, 61 Ch. Margaux. Den siste var en magnum, servert rett fra slottes kjeller. Wow.

Gamle viner smaker – ikke overraskende – gammelt. Foto: Geir Salvesen

Gamle viner smaker – ikke overraskende – gammelt. Foto: Geir Salvesen

 

Jeg husker 1916 Lafite og Margaux. Fikk fatt i en halv kasse av hver. Det var tider da man fikk fatt i slikt. De var harde i utgangspunktet, og trengte nesten 90 år for å bli modne.

1895 Latour døde etter 10 minutter i glasset. Men det var moro de minuttene den varte. Jeg husker den perfekte balansen i den perfekt modnede 1945 Mouton Rothschild. Den smørende sødmen som fortsatt var der i Cheval Blanc 47.

Felles for de gamle vinene var at de var gamle. I dag, når jeg møter den svært gamle vinstilen, tenker jeg at den er interessant med sine teaktige tanniner og ofte litt tynne smaker. Men jeg vil ha noe mer ungdom og fruktighet i Bordeaux-vinene mine i dag. Mer enn tidligere.

Det handler også om at dersom de ligger for lenge – og flere av mine har ligget for lenge – er de spinkle og litt skjøre og vanskelige å få til å matche med annet enn super-matchet mat. Lammekoteletter og nøytralt tilbehør er ellers redningen for overmoden Bordeaux.

Før hadde de gjerne bare 12 volumprosent alkohol, og var det man kaller middels fyldige.

Vi som er vinjournalister kan mene ditt og datt om optimalt drikketidspunkt, men det er helt avhengig av hvordan du selv vil ha den.

Hvor mye frukt vil du ha igjen? Mye, middels, lite?  Eller vil du ha mest tobakk, lær, cedertre og te som duft og smakskomponenter i vinen? Vil du ha litt av begge deler? Der er vel min smak nå til dags.

 

Ch. Lafite-Rothschild en sommerdag. Foto: Geir Salvesen

Ch. Lafite-Rothschild en sommerdag. Foto: Geir Salvesen

Ett forhold som er blitt mye bedre

«Allting var jo bedre under krigen», het en ironisk vise fra Ole Paus. Med andre ord at alt var bedre før i tiden, og at nå er det ikke noe stas, lenger når de ikke gjør som de gjorde før. Noen purister har klaget over at Bordeauxvinene er blitt åpnere i stilen.

Det såkalte «drikkevinduet» for Bordeauxviner er blitt mye videre, etter min oppfatning. Det skyldes trolig flere forhold. Det er lettere å få modne druer i dag enn på f. eks 1970-tallet.

Og dette: Det tekniske rundt vinproduksjonen er eksempelvis bedre på nesten samtlige områder i dag. Det er bare å begynne med utvelgelsen av druer fra vinmarkene. Før gikk det gjerne både blader og litt stilker og en makk her og der med i pressene.

I dag er dette helt annerledes. Ulike parseller i vingårdene høstes gjerne etter at satellittbilder fra verdensrommet viser hvilke som er modne eller ikke. Og så høstes bare de modne parsellene. Hver drue som skal i toppvinene blir nøye sortert. Enten av hender eller av optiske lesere.

Råtne druer går ikke i pressene.

At drikkevinduet er blitt bredere – både på grunn av bedre produksjon

 

Imponerende inngangsparti til Cos d’Estournel i St.Estephe. Foto: Geir Salvesen

Imponerende inngangsparti til Cos d’Estournel i St.Estephe. Foto: Geir Salvesen

Hva er egentlig en klassisk Bordeaux?

Noen purister har gjennom de siste tiårene prøvd å få monopol på sin egen forståelse av Bordeaux-viner som en balansert vin med lav alkohol og middels fylde og områdeidentitet.

Det er for så vidt riktig at dette var den klassiske stilen i det forrige århundret. Men går vi lenger tilbake, til 14-1500-tallet, vet vi at vinstilen var helt annerledes. På engelsk heter Bordeaux «Claret», som kommer av det franske ordet «Claire». Klar, eller lys. Rødvinsstilen den gang var utvilsomt ganske lys, transparent rød, antagelig som en dyp rosévin fra Bordeaux er i dag.  Helt sike kan vi ikke være, fordi det ikke finnes viner igjen fra den tiden. De ville alle ha vært oransje og brune nå.

 

Ett forhold som er blitt mer problematisk

Men samtidig har puristene et poeng i at noen av de nye alkoholbombene fra St.Emilion, spesielt, neppe kan kalles klassisk Bordeaux. Hvis man har 14,5 volumprosent alkohol – slik som noen viner har hatt de siste årene – er det snakk om en annen type Bordeaux. Bordeaux Nouveau, kan man kanskje kalle den.

Den høye alkoholen og det lavere syrenivået som følger med eksepsjonelt varme årganger og overmodne druer, gjør også noe med drikkevinduet. Disse vinene må drikkes yngre. Det er fullt lov å like dem, selv om de minner om oversjøiske varianter. Uten at smakspolitiet kommer og tar deg. Hvis de drikkes litt avkjølt til grillmat og kraftige kjøttretter, vil mange kunne like en slik smak også. Men du får altså ikke det lagringspreget og den presisjonen som mange er på jakt etter i og med at alkoholen også driver opp sødmefølelsen i vinen. Pluss den litt brente lukten av høy alkohol som også følger med.

 

Forsøk på å strukturere lagringstips

Hvis du vil ha såkalte mellomlagrede viner – som har en fot i fruktfatet og en annen i utviklingsdelen – kan de etterfølgende tipsene brukes med en stor klype salt, ettersom dette er svært generaliserende.

St.Emilion og Pomerol. Vinene fra dette området har en stor andel Merlot-druer i seg. Disse vinene modner tidligere, er bløtere i stilen. Avhengig av årgang og kompleksitet, vil en mellomlagring være 5-10 år. På grunn av Merlot-andelen kan de også drikkes tidligere. Vil du ha frukt – 2-5 år. Tobakk og lær – 15 år og oppover.

Margaux og St.Julien. De velduftende Margaux-vinene og de velbalanserte St.Julien-vinene på vestsiden er Cabernet-dominerte, men har godt av å beholde mye av frukten som gjør dem så sjarmerende i utgangspunktet. Basert på min egen oppfatning. 10-15 år er fint som mellomlagring, her. 2005 vil f. eks drikke bra nå, stort sett.

Pauillac og St.Estephe. Dette er tøffere, mer tanniske, mer kompakte og smaksrike viner i den nordlige delen av vestsiden som trenger mer tid på seg. Mellomlagring vil være rundt 15-20 år for mange av dem. En klassisk Pauillac får ikke frem blyant- og grafittpreget før etter noen år. Vi trenger også tid på å runde av de mer markante tanninene herfra. St,Estephe trenger tid for å modne det litt rustikke preget noen av dem har.

Graves og Pessac-Leognan. Mellomlagring for disse sørlige vinområdene på vestsiden kan være 8-12 år.

Så finnes det må en rekke Merlot-dominerte viner i appellasjonen Côtes de Bordeaux som er ment for tidlig konsum, egentlig når de kommer i salg. Disse brukes til lettere rette, kylling, hvitt kjøtt. Hvit fisk også.

 

2010 er en topp lagringsårgang. Mens årgangen før – 2009 – i stor grad er ferdiglagret. Her blir den presentert på en tidligere vinmesse. Foto: Geir Salvesen

2010 er en topp lagringsårgang. Mens årgangen før – 2009 – i stor grad er ferdiglagret. Her blir den presentert på en tidligere vinmesse. Foto: Geir Salvesen

To kjøpetips

Hvis du ikke gidder å lagre din Bordeaux-vin, men bare vil ha en som er mellomlagret i dag, er dette to fine varianter.

  • Ch. Simard 2000. Kr 269,90,-
  • Ch. La Garde 2010, Pessac-Leognan. Kr 429,-,

 

Bordeaux-messen i 2019 finner sted på Gamle Logen i Oslo og arrangeres av Norske Vinklubbers Forbund i samarbeid med Commanderie de Bordeaux.
Påmelding: https://www.deltager.no/bordeaux_vinfestival_2019_05032019