Ortswein – Stedegen vin

Slutten av april er tidspunktet da Ortswein –stedegen vin blir presentert i Rheinhessen, nærmere bestemt i den hyggelige byen Mainz....

Deilige viner som mange ganger inneholder deler av utbytte fra kjente vinmarker som av forskjellige grunner blir deklassifisert.

På denne presentasjonsdagen var hele 40 eiendommer tilstede med sine viner med stedbetegnelse. Disse kan komme fra forskjellige druetyper. De vanligste var Riesling, Spätburgunder, Weissburgunder og Sylvaner, men også Chardonnay og andre druer var å finne.

Årgang 2014 var vanskelig i Rheinhessen. Det var en flott vår og sommer, men under innhøstingen var det regn og vanskelige forhold. En av vinmakerene, fra St Antony fortalte meg at de høstet på 20 dager mot vanligvis cirka 6 uker. Dette for å få druene inn uten for mye vann fra regnet.
Jeg fikk smakt meg gjennom alle de 40 produsentene på 3 små timer som var satt av. Ikke alle vinene, men noen fra alle og alle fra mange. Generelt kan jeg si at det var veldig få dårlige viner, kanskje bare en. Det var mange gode viner som resultat av god vinmaking. Og, ikke minst, jeg tror vi kommer til å få mange fine hverdagsviner til en pen pris.

Alle kjenner de gode tyske Rieslingene. Her var det mange av dem. De fleste lages nå i en tørrere stil som passer til mat. De aller, aller fleste er uten sjenerende bruk av eik. Noen bruker litt, men dette er stort sett virkelig gamle fat som avgir lite eller ingen eik til vinen. De produsentene som allerede er importert til Norge viste seg pent frem så vi har noen gode viner å se frem til.

Den neste store gruppen viner som begynner å dukke opp i Norge er Spätburgunder. Denne druen begynner å levere flotte viner også i Tyskland. Noen viner har fortsatt kraftig ekstraksjon og noe overdreven bruk av fat etter min smak, men de beste kan pris og kvalitetsmessig mange ganger konkurrere med hverdagsburgundere; om noe slikt finnes.

Sylvaner er en av mine glemte favoritter. I Rheinhessen dyrkes det en del av denne druen. Mange produsenter lager gode viner, men noen ganger er den litt «oljete» og fete, uten å klare å levere på samme nivå som produsentene i Silvaners «hjemland»; Franken.

De vinene som kanskje overrasket mest var noen flotte WeissBurgundere (Pinot Gris). Dette er viner som med sin balanse mellom syre, frukt, krydder og lite sødme kan gi flotte matviner. Jeg ble skikkelig overrasket. Har smakt noen før, alltid likt dem, men nå må man få øynene opp for at det er flere druer i Tyskland enn Riesling.