Påskeboksen

Nei, det er ikke Poirot eller påskekrimmen på TV jeg skal kommentere, det er norske vinskribenters underlige hang til å...

Før sommerferien kommer en bankers sak, hvert år. Den beste hvite boksvinen. Før jul, ny bankers sak, den beste julevinen på boks. Før påske, nok en gang en bankers sak, den beste påskeboksen. Alle vinskribenter med manglende respekt for seg selv og deg som forbruker og leser anbefaler bokser før høytidene. Hvorfor sitter skribentene og prøver ut den desidert dårligste biten av polutvalget før hver eneste høytid? Er det fordi de ikke ønsker at du som leser faktisk skal drikke god vin under høytiden? Det kan se slik ut.

Boksvin er hverdagsvin, og knapt det. End of story. Det finnes ingen boksvin som ikke er masseprodusert og uten personlighet, selv om noen er greie å drikke. Men de er bare det, greie å drikke. Før familieidyll og kos med mer hjemmelaget mat (forhåpentligvis) enn i årets øvrige uker er det rent ut deprimerende, og mildt sagt misvisende at boksene anbefales mer enn noen gang ellers i året. Man skaper en aksept for at når familien har ferie kan man unne seg skit. A4. Under pari. Man kan unne seg lavmål i ferieukene. Din tid med mann, kone, kjæreste, barn, foreldre, barnebarn, da skal du drikke godt under ordinær vin. Eller i det minste høyst ordinær vin. Det handler selvsagt ikke om deg og ditt. Det det handler om er å få klikk på sine sider, få mest mulige besøkende. Det er en kommersiell handling som er pyton for deg som forbruker, og kanskje enda mer håpløs for den stakkaren som må smake seg igjennom alt sammen. Men klikk betaler lønninger.

Nå er ikke jeg noe god på idrett, men det blir som at et løpemagasin anbefaler strandsandaler, helst uten den bøylen man putter foten inn i, før New York maraton som den anbefalte løpeskoen. Det blir som at jegermagasinet anbefaler deg sprettert til årets rypejakt. Det blir som at fiskemagasinet mener at den beste måten å fange ørret på er å kaste stein i vannet og hoppe langs bredden. At bilmagasinet anbefaler trehjulssykkel til sommerens bilferie i Europa. Eller at interiørmagasinet mener at neste oppussingstrend er og ikke gjøre en dritt, med noe som helst i huset, de neste førti årene. At Hellstrøm begynner å anbefale billigkneip med den leverposteien på gul boks, som har ligget i juniors skolesekk i noen døgn, som kosemat til påsken. Grunnen til at vinskribenter ikke tør annet enn å sikte så lavt som overhodet mulig før en høytid er at vin fortsatt lever med myten om at vin er elitistisk. Vin er bare for de som forstår. Du forstår ikke, så denne boksen er bra nok for deg. Man må folkeliggjøre vin ved å anbefale billigste og stussligste sort. Jegermagasinet anbefaler deg ikke sprettert, men det gjør altså vinskribentene, med rosende ord. Lykke til på jakt liksom.

Vin er dyrt. Ja, jeg vet, tro meg, for jeg nyter en hel del av den. Det er grisedyrt. Ja, alle har ikke uendelige budsjetter heller, jeg forstår deg fullt ut. Men en boks koster fort 400 kroner for noe som tilsvarer fire flasker. Kutter du ut en flaske av de fire og legger du på noen få tiere har du hundreogtretifem til hundreogfemti kroner til hver av tre flaskene med vin. Jeg kan garantere at du får en mye større opplevelse. Vinene begynner å smake mer av druene de er laget av, den smaker av distriktet den er fra, årgangen. De er antagelig ikke sukret opp og ut av alle proporsjoner, (men sky alt som heter noe med «passo» som ilden) som gjør at drikken antagelig er den sunne drikken du trodde vin skulle være. Den passer bedre til mat, den er langt bedre alene. Med litt rettledning kan du faktisk finne riktig så gode viner alt i denne prisklassen. Og nå når det er høytid. Burde man ikke da kanskje kjøpe seg litt mindre smågodt og chips, og heller en litt bedre (og sunnere) vin enn resten av året?