Portvin på 1, 2, 3!

Portvin, Vinho do Porto eller bare Port, blir produsert i Douro-regionen nord i Portugal, det er en sterkvin eller hetvin...

Det er over 80 godkjente druer man kan bruke i produksjonen av portvin, de mest vanlige er Touriga Nacional, Tinta Barroca, Touriga Francesca, Tinta Roriz og Tinta Cão.
Den blir tilsatt druebrennevin (77%) under gjæringsprosessen når svakvinen har ca. 6-7% alkoholstyrke, for å avbryte gjæringsprosessen og dette gjør at alkoholprosenten økes uten at alt druesukkeret gjæres bort og du sitter igjen med en sterk vin med mye restsødme. Vanlig alkoholstyrke på portvin er 16-20%. Så modnes sterkvinen på fat, gjerne i lengre tid da portvin er en av vinene som er mest lagringsdyktig og det er derfor man ofte ser gamle typer. Sterkvin har vært populært i uminnelige tider og man kan trekke produksjonen tilbake til Romertiden og antageligvis lenger.

Det er flere faktorer som gjør at sterkvin har vært så populært; den er lagringsdyktig, den inneholder mye kalorier (brukt som næringstilskudd) og man blir fortere full enn svakere viner, øl osv. I Douro er dalene trange og bratte, vinene produsert her ble fraktet nedover Douro-elven og endte opp i byen Porto, herav navnet portvin. Spesielt interessert i dette søtlige, sterke produktet var særlig England, men på grunn av Spanias kolonisering av Portugal (1580-1640) eksporterte de ikke særlig en periode, men da de ble fri fra Spania tok Portugal og England igjen opp sitt tradisjonelle bånd. I tillegg til britenes interesse for portvin fikk de også enda større grunn til å engasjere seg i portugisisk vin da de innførte en handelsboikott mot Frankrike i 1678 og dermed mistet sin hovedleverandør av vin.

Etter et jordskjelv som raserte mye landområder og hvor mellom 30-40.000 mennesker omkom, gjenoppbygde portugiserne områdene sine med nye regler, blant annet ble Douro Vinkompani opprettet som fastsatte priser, som spesielt britene ikke var fornøyd med, og etablerte Dourodalen som en beskyttet og vernet region. De får en egen appellasjon i 1756 noe som gjør de til den 3. eldste vernede og definerte vinregionen i verden etter Tokaj og Chianti. Det produseres lignende sterkvin rundt om i verden, blant annet Australia, Sør-Afrika, Argentina osv. men det er kun vin fra Portugal som har lov til å ha “Port” på flasken.

Hvis du ikke har prøvd den magiske kombinasjonen portvin og pepperkaker med blåmuggost vil jeg anbefale det på det sterkeste i julen! (Foto: Mona Haugen-Kind)

Det finnes ulike typer portvin:

  • White Port er produsert på grønne druer og finnes både i tørre og søte varianter, dette er en type som de siste årene har sett en stor oppsving i popularitet i Norge.
  • Ruby Port er den yngste typen av portvin, den lagres kun 6 mnd – 2 år på store fat, ofte av emklere druer enn andre portvinstyper
  • Tawny  er en Ruby som har vært lagret mange år på mindre fat og er ofte en blanding av mange forskjellige årganger, 10, 20, 30 og 40 år gammel er de vanlige. Årene er kun et gjennomsnitt og henviser mer til stil enn årgang.
  • Colheita er en “årgangs-tawny”, en tawny fra et spesielt godt år. Denne er lagret minst 7 år på fat.
  • Single Quinta Vintage er en årgangsportvin fra en enkelt vingård, disse lages gjerne som en LBV.
  • Late Bottled Vintage (LBV) er en drikkeklar portvin, den har blitt lagret lenge på fat og er fra en enkelt årgang.
  • Vintage er en portvin fra en enkelt årgang som er lagret kort tid på fat, denne modnes videre på flaske og er svært populær og putte i kjelleren. Kun de beste årene kan få tildelt Vintage.
  • “Crusted” er en betegnelse på portvin med bunnfall mens betegnelser som “Reserve” og “Finest” egentlig ikke sier så mye om kvaliteten til portvinen.

De beste og mest konsistente portvinsprodusentene over tid har vært Churchill, Dow, Fonseca, Graham, Niepoort, Noval, Taylor og Warre.

​En portvin som jeg synes er god, og som er å finne i basisutvalget, er Graham’s Late Bottled Vintage 2011. Den er lagret 4-5 år på fat og er drikkeklar nå.

Den har en sval aroma av mørke bær, tørket frukt, vanilje, sjokolade og et behagelig hint av urter. Den er rund og behagelig i munnen, rik og velbalansert.
Den er sødmefull og kan godt nytes alene, men takler både ost og mørk sjokolade godt.