Selvapiana

Rufina er det minste og nordligste av DOCG Chiantis totalt syv underområder, men utvilsomt det beste. Mange mener derfor at...

Økologisk sertifisert
Fattoria Selvapiana regnes som områdets beste og mest særpregede produsent, og har vært økologisk sertifisert siden 2008. I middelalderen var Selvapiana et av vakttårnene i det bølgende åslandskapet langs elven Sieve, som beskyttet den nordøstre delen av Firenzes bygrense, men i renessansetiden ble eiendommen ombygget til et sommerhus for byens høytstående familier og biskoper.

Selvapiana har vært i hendene på familien til dagens eier greve Francesco Giuntini Antinori siden 1827, som med sin iherdighet og lidenskap for området egenhendig har økt områdes anseelse. Eiendommen har siden 1997 vært drevet av sjette generasjon – Francescos adoptivbarn Federico og Silvia Giuntini Masseti (barna til Franco Masseti, som var daglig leder på eiendommen fra 1953 til 1990).

Et unikt mikroklima
Rufina har et helt unikt mikroklima som følge av at fjellkjeden Appenninene (som avgrenser Toscana fra Emilia-Romagna) sender en konstant strøm av kjølig luft nedover langs dalføret hvor vinmarkene ligger. Dette gir større forskjell mellom dag- og nattetemperaturer og demper heten om sommeren (som for øvrig er årsaken til områdets tidligere høye popularitet som sommertilholdssted blant fiffen i Firenze). Alt dette gjør at druene modner langsommere, og vinene fra Rufina er derfor de friskeste i Chianti. De har også markant lettere tanniner enn vinene fra Chianti Classico, og de er dessuten slankere i stilen og gjerne mer florale og rødbærsfruktige.

Alt dette er Selvapianas viner et ypperlig eksempel på, med sin klokkeklare, kjølige og presise kirsebærfrukt, flotte fylde og gode lengde.

Lager også olivenolje
I tillegg til vin er Selvapiana viden kjent for sin olivenolje, som er så pepperaktig, intens, urtegrønn og lekker som bare olivenolje fra Toscana av aller høyeste kvalitet kan være. Oljen kommer fra Selvapianas 35 hektar med olivenlunder med oliventypene frantoio og moraiolo, som presses skånsomt for å ivareta olivenfruktens delikate og fruktige kvaliteter. Oljen lagres så i tradisjonelle store orci (keramiske krukker) etter pressingen, hvor de tyngste sedimentene utfelles nokså umiddelbart.