Hva har plast i vin med Ringenes Herre, budsjettlekkasjer, og skolefrafall å gjøre? Foto: Silje L. Meskestad

(S)vin på skogen: Plast i vin? – en Påske-thriller, del 3

Del på Facebook

Hva har plast i vin med Ringenes Herre, budsjettlekkasjer, og skolefrafall å gjøre? Jo, nå skal du få høre.

Jo nå skal du få høre, sier jeg, men som vanlig har jeg ikke svarene, jeg kan ikke gjøre mer enn å beskrive det landskapet jeg ser. Og det som jeg har sett mye av i denne Påske-thrilleren, er kilder til plast i vin. Så langt har det vist seg at plasten kanskje kommer nær vinen på helt andre steder i systemet enn vi først hadde trodd. I første kapittel så vi at det historisk har dukket opp plastbiter i champagneske vinåkre, og hvordan den bestandige plasten kunne få følger ad omveier – som f.eks. meitemark. I andre kapittel beskrev jeg en vinkjeller med store tanker, hvorav en andel var støpt plastmasse, som vinen lagres på. Omveien var at den samme plastmasse også kan bli til vinmakerns klær, og teoretisk sett etter hvert sveve rundt i vinkjelleren som mikroplast. Bestandigheten fragmenterer altså. Og nå kommer vi til den helt åpenbare mistenkte: Påsken er over og du er tom for vin, og står foran hyllene på Polet.

Bedre eller verre enn vi tror?

Slapp av, det er ikke du som er hovedmistenkt. Men hvilken hylle står du foran? Det er stor sannsynlighet for at du står foran hyllen med «pappvin», det viser seg nemlig at ca. 60% av vinsalget på Polet er såkalt pappvin, eller i engelsk språkdrakt «BiB»: bag-in-box, det høres jo helt greit ut Men på norsk burde vi vel egentlig si ViP: Vin-i-Plastpose, for å synliggjøre hva det dreier seg om. Hva skjer når vi heller vin på plastpose, sånn at vinen er helt omsluttet av plast?

Hvis du syns tittellinjen «plast i vin?» høres spekulativt ut, skjønner jeg deg godt.  Store studier viser at det er mikroplast-partikler i både det vi spiser, drikker, og puster (!), – men få studier kan konkludere hvorfor eller hvordan plastpartiklene kommer over i maten/drikken. Vi lekfolk kan knapt gjøre annet  enn å filosofere over det. Selv ble jeg ganske overrasket over å lese at forskere for lenge siden slo fast av hjelpestoffer i plastmassen lekker over i vinen (Aperitif, 2014; Ibarra et. al., 2018), at man finner mikroplast i hvitvin som forskerne mener at stammer fra den syntetiske korken (Prata et. al., 2020), og at helt ny forskning antyder at selve plast-innpakningen kan overføres til maten/drikken (Prata et al., 2020; Kieran et al., 2019; DN, 2019) (f.eks. fant de mikroplast i alle øl-prøver i Tyskland, og verre i plastflaskevann: «I gjennomsnitt inneholder vann fra plastflasker ifølge studien 22 ganger mer mikroplast enn vann fra springen.» (DN, 2019). Hva da med vin på plastflaske? Som sagt vet vi ikke – ennå. Hva forskerne finner i neste omgang, kan vi bare vente å se. I mellomtiden kan vi i hvert fall filosofere over det.

Press i posen

Så, vi står foran hyllene og lurer: hvordan er det for vinen å være innesperret på plastpose? Sikkert like ille som for melk å være innsperret på melkekartongen: den blir sur! Det foregår hele tiden mikroskopiske kollisjoner mellom molekyler, og når disse skjer mot en overflate (f.eks. en emballasje) vil de bli omsatt til makroskopisk bevegelse, i en bestemt retning. Vårt problem er at vi ikke kan observere dette i vårt landskap, det er altfor smått. Så vi må bare filosofere rundt det.  Og i forlengelsen av denne filosoferingen er det fristende å legge frem premisset at vinen er en væske som på noe vis er levende, og som ikke liker å være innesperret på en tett plastpose uten luft. Vinvæsken utøver derfor et trykk mot plastposens «vegger». Hvis du ikke liker tanken på at vin er levende, kan du istedet tenke på at plast-molekylene nok sitter ganske godt fast i gitteret sitt, så det er ikke usannsynlig at det hovedsakelig er molekyler i vin-væsken som driver og kolliderer, og at retningen blir nettopp mot «plastveggene». Uansett, får dette noe konsekvenser da?

Det er her slagene i Ringenes Herre  kommer inn. For det hadde ikke blitt rare eventyrlige spenningsfilmen hvis kampene hadde vært langdryge skyttergravskriger – hvor motstanderne sitter en kilometer fra hverandre og det kanskje aldri kommer til håndgemeng eller klirrende sverd. Istedet er slagene i Ringenes Herre (og mange andre filmer) lagt til store åpne sletter hvor de to motstridende partene skal kræsje sammen midt i  frontlinjen. Velviljen er slutt og det fosskoker i sinn og kropp. Hva skjer på grensen mellom plast-molekyler og vin-molekyler?

Jeg vet ikke. Men la oss skissere et landskap: Se for deg at du sitter inne (og drikker vin), ved et vindu og ser utover et snødekt landskap. Inne er det godt og varmt, kanskje litt for varmt, så du åpner vinduet på gløtt. Umiddelbart kjennes det som den iskalde lufta velter inn gjennom sprekken, mot hånda di, som en skarp kniv. Hvis du har med deg en nærkontakt, som selvfølgelig står 2 meter unna lenger inn, vil denne kjenne at luftmassen i rommet blir kjøligere,- men ikke det brutale anslaget som du kjenner, på hånda ved vindusprekken – på frontlinja. Det som skjer her er at de varme luftmolekylene stormer mot sprekken og kaster seg i kamp med de kalde (i «overgangsvinduet» som de sier i fotballen). Bevegelsene av dueller sprer seg bakover i feltet/troppen på begge sider. Etter hvert blir det en blanding av begge tropper, på begge sider av sprekken,- det går mot utjevning. Dette er Termodynamikk! Hva om det er det som skjer i vin-plastposen, at de opphissede vin-molekylene jager mot den kjølige plasten, og at det i et grensefelt blir en blanding av begge typer molekyler?

Vin på vandring

Med fare for å gjenta meg selv: jeg vet ikke. Vi kan jo håpe at det ikke kommer til konfrontasjon og håndgemeng mellom plast-molekylene og vin-molekylene i det hele tatt. Vi antar jo, fra del 1, at plasten er en stabeis, som sitter godt fast i gitteret sitt. Hva om grensefeltet er mer som en skyttergravskrig, hvor de to motstridene molekyl-hærene holder hverandre i sjakk? Det sies jo at en «pappvin» kan holde seg (uåpnet) i minst 6 måneder. Kanskje dette tilsvarer varigheten på skyttergravskrigen? Og da kan vi vel puste lettet ut, over at det ikke er noen molekyler på vandring. Vel,- har du hørt om budsjettlekkasjer?

Lekkasjer er innmari aktuelt, i alle systemer. Det mest åpenbare er jo vannlekkasjer (NVE anslår at 40% av vannet lekker unna før det når norske kjøkkenkraner!) og lekkasjer fra kroppen (les: hudceller, hårstrå, svettedråper, osv.). Ta et godt magedrag og du inhalerer millioner av partikler fra de rundt deg i samme rom. Men det er ørten andre typer lekkasjer også, selv gjennom de mest vanntette skott: fra regjeringens indre gemakker når de lager statsbudsjett (les: budsjettlekkasjer), fra skismøring under skia (les: klister og fluor, du trodde den satt fast på skia dine, men det viste seg at den hang igjen på naturen etter at du hadde friksjonert forbi i klassisk stil),  fra de offentlige sykehusenes budsjetter til private helseaktører, fra norsk territorium (les: utflagging), fra norsk BNP (les: skatteflukt), og fra skolene (les: skolefrafall, fordi hundrevis av elever hvert år blir presset ut av skolen , uansett hvor mye spesialundervisning eller leksehjelp man prøver å holde dem igjen med). Fra et systemteoretisk synspunkt mener jeg derfor det er overveiende sannsynlig at det også er lekkasjer av molekyler mellom plast og vin. At de er i skyttergravskrig endrer ikke så mye på sannsynlige konsekvenser – lekkasjer – særlig på lang sikt.

Så jeg tror dessverre første scenario er et kart som passer terrenget, at det er full krig i BiB’en. I beskrivelser av vin kan vi ofte få inntrykk av at vinen rett og slett er ganske hissig, særlig hvis den har høy alkohol, den fremstår som «stikkende», eller «ubalansert». Hvorfor er vinen blitt så sint? Vel, den er vel minst like sur som sint. Den er en skikkelig Grinebiter. Vi vet jo at vin inneholder syre, og syre er nok et nøkkelord her (men et spor jeg ikke skal forfølge nå. Du kan selv se for deg et landskap med sur nedbør, og tenke deg hva slags oppløsende effekt syra kan ha på plastposen). Det er ikke rart Grinebiter-vinen og Stabeis-plasten kommer i klinsj.

Plast, plast og atter plast

Når jeg ser utover dette landskapet jeg har tegnet opp, ser jeg mye plast, uansett om den er i vinen eller ikke. Det er derfor med forundring jeg prøver å forstå Vinmonopolets nye «grønne» emballasje-strategi. I Vinbladet fra Polet kan vi i utgave 4 – 2020, lese at det største klimaavtrykket Vinmonopolet setter, er fra emballasje. Sitat: «Pappkartongen veier aller minst og BiB blir derfor klimavinneren», slår de fast. Vin-i-Plastpose, er altså klimavennlig. Fløt ikke havet over av plast?
Polet ønsker å redusere sitt klimaavtrykk, men i mine øyne slår strategien helt feil ut, fordi den ikke tar innover seg hvor ufattelig mye plast vi allerede vaser i, eller hva som skjer på grensen mellom plast og vin. Strategien fremstår for meg som en stedfortrederkrig, ikke for Planeten men for markedsaktører, som først og fremst søker konkurransefortrinn – plast er billig! – og lett. Emballasje er blitt en slagmark for CO2-avgift-kampen, mens Naturen som helhet inkludert oss som stadig oftere må drikke plastemballert vin,  er ikke representert.  «Miljøvennlig emballasje», skriver Vinmonopolet på sine hylleskilt. Ikke «Helsevennlig emballasje», eller «Plast-fri emballasje». At Polet i tillegg har begynt å erstatte en del glassflasker med vin på aluminiumbokser, blir for meg som å erstatte fossilbil med elbil, eller sigaretter med snus: Den underliggende problemsituasjonen består. Her, i vår vin-verden, er problemet: det enorme vareutvalget hos Polet, på over 25.000 varelinjer (!), som må emballeres! Det første som hjelper klimaet, kjære Vinmonopolet, er derfor å redusere vareutvalget!

Sier hun som elsker vin.

Men tilbake til deg, der du står foran hyllene med Pappvin. Du løfter 3-literen fra hylla, og kjenner samtidig at den også er 3 kilo tung… Vinen presser seg ned mot det plastifiserte underlaget…

Slaget er kanskje i gang.

Kilder:

Aperitif, 2014: Hormonforsyrrende substanser i vin

Ibarra, V.G. et al.,  2018: Identification of intentionally and non-intentionally added substances in plastic packaging materials and their migration into food products, PubMed

Prata, J.C. et al., 2020: Identification of microplastics in white wines capped with polyethylene stoppers using micro-Raman spectroscopy – ScienceDirect 

DN, 2019: Metastudie: Vi spiser og puster inn 100.000 plastpartikler hvert år

Kieran, D.C. et al., 2019: Human Consumption of Microplastics | Environmental Science & Technology (acs.org) 

 

Andre interessante lenker om plast:

McGill, 2019: Plast fra teposer 

Am. J. Enol. Vitic. 69:4 (2018): A Review of Plastics Use in Winemaking: HACCP Considerations (PDF)

Synspunktene i artikkelen er skribentens egne.