Flaskevariasjon

Man hører stadig diskusjoner om hvor gode viner man har smakt blant vinkjennere, og så sier noen at den ikke...

Man hører stadig diskusjoner om hvor gode viner man har smakt blant vinkjennere, og så sier noen at den ikke er noe god, eller motsatt. Denne gangen tar vi for oss flaskevariasjon.

Det er ikke så ofte man smaker samme vin med alder opp mot hverandre, side om side. For er det å smake en gammel vin så sjeldent at man aldri smaker den samme vinen igjen? Vel, det kommer an på din lidenskap, din tid og ditt budsjett. Men det er forskjeller på flasker, selv i samme kasse, som har opplevd det samme side om side hele livet hva temperaturer og lagringsforhold angår. Men flaskevariasjon trenger ikke bare å ha med alder å gjøre. På pressesmakingene smaker vi titalls viner på en smaking. Noen ganger går vi på flere slike smakinger samme dagen, særlig i ukene før nyhetsslipp. Da hender det at vi, eller importøren reagerer på en noe flat frukt, en noe for røff struktur eller tørrhet i finish og en ny flaske åpnes, og den er ofte, om ikke alltid bedre.

Noen ganger dårligere. Men som privat forbruker er det langt mer sjelden at man har denne muligheten, eller erfaringen. Man tar seg gjerne ikke råd til å kjøpe en ny flaske om man ikke syntes denne vinen man har i glasset var så god som forventet, og man åpner heller ikke så ofte en ny flaske om man skulle ha en. Noen ganger er det bare dagsformen også, at flasken rent ut ikke var så god som man håpet på før man åpnet den. Men noen små forskjeller er det. Det skylles ofte at korken ikke er helt lik i tetthet, det er jo tross alt barken til et spesielt eiketre og da er ingen ting likt. Men en flaske med skrukork kan også ha fått et lite slag som gjør at den ikke tetter like godt lengre og noe oksygen kan ha kommet inn i flasken for eksempel, og da begynner det noen prosesser. Jeg tar ikke opp vinfeil som kork og andre uhumskheter denne gangen, men feil/ endringer og avvikende utrykk som kommer av lagring eller dårligere kvalitet på korker eller skader på skrukorker.

På unge viner kan det som nevnt bare være små forskjeller, litt mindre frukt, ikke så klar frukt, ikke så energisk frukt og man må kjenne vinen eller druesorten/ området godt for å vurdere om det er feil ute og går. Det må man for så vidt også på eldre viner men har kan man få hint ved å se på flasken også. Er fargen unormalt mørk på en hvitvin, er den for gyllen, gullfarget eller til og med mot brun. Med litt trening kan du se det gjennom en grønn flaske opp mot en klar lyskilde. Samme med en rødvin, er den for lys for alderen? Er den oransje snarere enn rød? Det kan også sees gjennom en farget flaske med litt trening. Man får også et hint om man kikker på standen i flasken. Om flasken står på bordet foran deg kan du se hvor høyt opp mot korken vinen når i halsen. På eldre viner av samme vin og årgang er det gjerne litt forskjeller her. Om folien på toppen av flasken har irret eller man til og med ser spor av inntørket væske har man også noen indikasjoner på hva som kan ha skjedd med innholdet. Med andre ord, mye av det jeg skrev om ved kjøp av eldre vin.

Men normalt sett er unge viner svært like hverandre og det er først fra en åtte- ti års alder at forskjellene begynner å øke på. Jeg husker en smaking med to flasker 1989 Château Pichon Longueville Comtesse de Lalande. Den ene flasken hadde fil kun fem millimeter under korken, den andre hadde lavere. De to dukket opp blindt under en bring your own middag med vinsamlere. I glasset var vin én tettere og mørkere i farge, frukt og utrykk, mens flaske to var noe lysere og hadde mer utviklet duft og smak. Siden flaske én fortsatt var veldig ungdommelig falt mange av smakerne mer for flaske to med mer utvikling, for den var nærmere der man ønsker å drikke en slik vin. Flaske en hadde beholdt alt men var fortsatt uforløst. Flaske to hadde mistet litt av kvaliteten, om man flisespikker, men var mer drikkeklar. Her var begge flasker fortsatt innenfor meget bra og ekstremt flasker. Noen ganger er man ikke så heldig. Noen ganger har det sluppet inn for mye luft og flasken blir slapp, fremstår som for utviklet og kanskje også oksidert i større eller mindre grad.

Flaskevariasjon er noe man blir kjente med etter å ha smakt to-tre flasker av samme vin, særlig ved alder, og det øker på i minnebanken jo flere flasker man smaker. Derfor er det også utrolig vanskelig å spå hvor lenge viner fra druesorter og vindistrikter man er lite borte i, da disse kan utvikle seg totalt annerledes enn man kan ane uten den erfaringen. Man kan smake en eldre vin noen ganger, og den er i toppform, så kommer det flasker gjennom noen år som indikerer at her dør det sakte men sikkert hen, før en ny og langt mer vital flaske dukker opp. Det er en av dimensjonene som gjør moden vin så utrolig fascinerende å holde på med.