Det er et historisk sus over Ricasoli. Baronen, som har gitt sitt navn til slottet, var den første statsministeren i det samlede Italia. Men det er ikke derfor du prøver den. Heller for å teste ut det svenskene kaller «lagom». Akkurat passe.

Ukens vin: Brolio Chianti Classico 2021

Det er nesten som om Chianti og Toscana er havnet i en slags vinøs bakevje. Opphavet for utallige über-romantiske sypressbestrødde landskaper, små steinlandsbyer på små bakketopper, en liten gourmetrestaurant bak en sving med fersk, olivenoljestekt steinsopp som gjør at en flik av himmelen brettes til side. Som om tiden er stått stille. Og det har også interessen for Toscana og Chianti. Stått stille. Vi må liksom minne oss selv på at de er der. Og at de fortsatt kan være med på å bidra til vinenes totalopplevelse. Eller kan de det?

Først må vi finne ut litt om hva de egentlig kan bidra med i møtet med moderne mat og gastronomi – og selvsagt norsk hverdagsmat. Norskdom slik som pizza og pasta og lasagne og….

Svaret må være at det er masse de kan bidra med hvis vi analyserer vinstilen litt. Denne siste versjonen av Brolio fra Barone Ricasoli er fullstappet av moden Sangiovese-frukt. Vinen er frisk, men ikke syrlig-sur. Den har det som en del av dens vinsøsken mangler, nemlig litt kraft i midtpartiet. Den er liksom ikke bare en vin-amøbe som flyter ut, med sursøt, svakt tannisk frukt til følge. Litt kraft, ikke mye. Ikke så mye at man kanskje ville komme på ordet kraft, engang. Alt er liksom så passelig utporsjonert. Skal du ha en pizza, må jo ikke vinen kraftmessig sett kjøre over den med veivals. Eller kylling. Eller steinsopp-ragu. Eller lasagne. Den svakt antydede sødmen i frukten står fint til saltet og proteinene i maten. Tanninene er passelige og er ikke mer oppstrammende enn vi trenger. Vinen er ikke så svær. Den er heller ikke så liten. Den er midt imellom. Lagom.

Akkurat i det du hadde glemt hele denne landsdelen i Italia, dukker det opp litt drikkelig Chianti fra Ricasoli. På basisutvalget, til og med. Foto: Geir Salvesen

Så en liten historietime før smaksnotatet. Bettino Ricasoli var av adelig opphav, med slottet som hadde vært i virksomhet siden 1141. Da Piemonte og Toscana slo seg sammen rundt 1860, ble Ricasoli statsminister i kongedømmet Italia. Men etter mye internt krøll, gikk han av. Og kom tilbake igjen i 1866. (omstendighetene rundt alt dette er kaotiske og krever en ihuga historieinteressert person å forstå fullt ut) Bettino Ricasoli var mannen som sto hardest på at Sangiovese-druen burde være Toscanas hoveddrue på rødvinssiden. Og kan således kalles opphavsmannen til det Chianti vi ser i dag.

I dag blir slottet drevet av trivelige Francesco Ricasoli. Det har han gjort siden 1993. Som et helt unødvendig kuriosum (men allikevel), kan det opplyses om at han er en ihuga samler av sverd. Spesielt japanske.

Akkurat i det du hadde glemt hele denne landsdelen i Italia, dukker det opp litt drikkelig Chianti fra Ricasoli. På basisutvalget, til og med. Foto: Geir Salvesen

 

69901
Brolio Chianti Classico 2021
Toscana, Italia
194,90 kr (basis)
85 poeng (terningkast 6)

100 prosent Sangiovese i denne, deilig og litt fleskete rødbærsfrukt med søte bær og akkurat kledelig kjernebitterhet i finish. Men fruktsødmen vinner. Middels fyldig. Passer til: Pizza / pasta, småvilt og fugl, lam, lyst kjøtt, lam og sau.
Gaia AS