Vinlandskap i Chablis med kirken i Prehy i bakgrunnen til venstre. Foto: Geir Salvesen
Mange Chablis-viner ligner hverandre. Men ikke denne. Ikke Defaix Chablis Vieilles Vignes.
Ukens vin: Defaix Chablis Vieilles Vignes 2018, Burgund, Frankrike
Hvordan smaker så en vanlig Chablis? Jo, noe i denne retningen: Sitrus, grønne epler, kalkmineraler, middels til liten fylde. Det er jo denne litt særegne konstruksjonen som er blitt så populær blant mange vindrikkere. Noen få, presise elementer som understreker det spesielle jordsmonnet med små østersforkalkninger i jordsmonnet fra Jura-tiden.
Men ikke alle er slik. Det finnes produsenter som tar sin Chablis i en helt annen retning. Domaine Daniel-Étienne Defaix er et eksempel på det. Produsenten bruker teknikker som skyver vinstilen i en mer ponduspreget retning. For eksempel i ukens vin. En Vieilles Vignes, altså laget på gamle vinstokker, som er rundt 45 år gamle i dette tilfellet. Det har ført til at Vinmonopolet har karakteristikker som ikke ligner så mye på andre Chablisviner.
Lukt Aroma med fint preg av sitrus, modent eple og litt urter, hint av honning, smør, nøtt og mineraler.
Smak Litt utviklet og moden stil, preg av eple og sitrus over mineraler, smør og nøtt, god lengde.
Farge Middels dyp gyllengul.
Det er ikke alltid jeg er helt enig i en pol-karakteristikk, men dette treffer godt innenfor. Men hvor i all verden kommer dette med honning, nøtt, smør fra? Og en litt utviklet og moden stil? Den er jo bare tre år gammel, men smaker desidert eldre.
Forklaringen ligger altså i fremstillingen. Vinen ligger hele 18 måneder på bunnfallet. Det er relativt spesielt for en streit Chablis. Og så blir bunnfallet rørt opp en gang i måneden. Et dekke av CO2 hindrer oksidasjon i denne perioden, og det er heller ikke tilsatt noe svovel. Alt dette fører til en ganske så kremete stil, der også de spisse syrene og sjømineraliteten blir dempet i samme slengen. Faktisk så minner denne vinen på en sentralburgunder med sin litt fete stil. Chablis-purister vil kanskje betakke seg for å få en sentralburgunder fra Chablis, men så har den altså noe igjen av kalkmineraliteten som gir en indikasjon på opphavet.
På grunn av denne smaken og fremstillingen får den et bredere bruksfelt, og passer til både et glass alene og til mange forskjellige mattyper. Reker, til og med. Rekekjøttet har jo en sødme innbygget, sammen med det salte, og dette kan føre til at en vanlig Chablis blir for spiss og mister det ørlille den måtte ha av fruktsødme. Krabbe? Det også. Gastronomi og mer komplekse saker på tallerkenen? Det også.
Vinlandskap i Chablis med kirken i Prehy i bakgrunnen til venstre. Foto: Geir Salvesen
3004701 Defaix Chablis Vieilles Vignes 2018
Burgund, Frankrike
259,– kr (basis)
88 poeng (terningkast 6)
Gul på farge, duft av gult eple, plomme og moden sitron. I smaken kremete med nøtter, smør, plomme og modent eple. God fylde og mye smakstrøkk. Mer som en sentralburgunder. Passer til: Sushi / sashimi, skalldyr, spekemat, lyst kjøtt, fisk, ost.
Moestue Grape Selections AS