Ukens vin: Michel Juillot Mercurey 2020/2021.

La oss si at du hadde en and liggende i kjøleskapet. En del av en and. En gås. En rype? Hvor skulle vi gå da, sånn vinmessig? En strukturert, rød burgunder kunne være utveien, da. Ha’kke penger? Nei, men det holder med litt. Noe.

Inn kommer da redningen i form av en slags petit-village. Mercurey. Vinmessig er ikke det verdens navle. Heller ikke navlen i Bourgogne. Men det er sånne landsbyer som nå gir oss kjøpbare burgundere. Her har vi det, da, Michel Juillot Mercurey 2020. Som nå er gått over i 2021. Litt trangere i skjæret, den 21-eren.

Og så er det jo sånn: Hører man et navn, forbinder man det med noe i fortid hvis man har levd en stund. Når jeg hører Juillot, tenker jeg tilbake på gjestespillet han – gamle Michel Juillot – hadde på Bagatelle restaurant hos Eyvind Hellstrøm for rundt 30 år siden. Jeg husker vinstilen den dag i dag. Den ligner fortsatt på seg selv fra gamle dager. Litt merkbare tanniner, der, i noen av de røde. Men påplusset litt konsentrert rødbærsfrukt som nå er blitt mer uttalt de siste årene. Det trengs for å dempe de litt rustikke tanninene som av og til kan dukke opp i disse sidelandsbyene i Bourgogne.

Så var det jo også sånn at gamlefar Michel var gladere i heftig fatbruk enn den oppvoksende generasjonen er, den som nå styrer. Laurent Juillot er det. Det hjelper også på elegansens vei.

Andre opplysninger om eiendommen, som ligger i den sydlige delen av Bourgogne, men vinmarker mest i Côte Chalonnaise og Côte de Beaune: Rundt 30 hektar vinmarker, 180.000 flasker årlig fra hele 20 forskjellige appellasjoner i området.

Og hvis du ikke har en and eller gås på lager, kan den fint brukes til gryteretter med kjøtt, biff, oksekjøtt eller annen spise med et visst fettinnhold. Velbekomne.