Chianti. Du husker vel Chianti?

Det har vært underlig stille og lite fart rundt Chiantivinene de siste årene. Men her er det en herlig, elegant...
Flyfoto fra Selvapiana og Rufina. Som man ser, er det høye fjell rundt som sender kjølig natteluft ned i dalbunnen og gir vinene en syrligsøt kirsebærsmak. Foto: Produsenten.

Flyfoto fra Selvapiana og Rufina. Som man ser, er det høye fjell rundt som sender kjølig natteluft ned i dalbunnen og gir vinene en syrligsøt kirsebærsmak. Foto: Produsenten.

Det har vært underlig stille og lite fart rundt Chiantivinene de siste årene. Men her er det en herlig, elegant og ikke dyr vin som alltid leverer. Fra Selvapiana. 

 

Ukens vin: Selvapiana Chianti Rufina 2017, Toscana.

Å bedømme Chianti som ett enkelt, arketypisk vinområde er på en måte som å skulle tvinge Sør-Norge inn i en type natur og klima. Det henger ikke sammen. Heller ikke Chianti er lik seg selv. I Chianti Classico-området som er det åsbefengte området mellom Siena i sør og Firenze i nord, er vinene store, relativt mørke og relativt tanninrike. I skråningene sørover ned mot Siena, er fargen enda mørkere og smaken varmere og mer plommete.

Men går vi nordover – til områdene øst for Firenze som heter Chianti Rufina – kommer det en helt annen stil i glasset. En rødbærsfruktig, syrlig, morellfruktig stil som har mer likheter med deler av Bourgogne enn de sørligste områdene av Chianti. Hvis man da unngår å få tynne og metalliske viner, kan man faktisk greie å få frem en skinnende bærfrukteleganse i vinene. Slik som Fattoria Selvapiana greier.

 

Sangiovesedruene er like som druetype, men smaker allikevel forskjellig helt nord i Chianti. Foto: Produsenten.

Sangiovesedruene er like som druetype, men smaker allikevel forskjellig helt nord i Chianti. Foto: Produsenten.

Årsaken er både filosofien bak eiendommen. Og naturen rundt. Det er kaldluften fra fjellkjeden Appeninnene som bringer syren og friskheten til Sangiovesedruene fra Selvapiana. I tillegg har eier Federico Giuntini Masseti og søsteren Silvia god hjelp fra den berømte ønologen Franco Bernabei som også gir råd til Fontodi og Felsina som begge tilhører Classico-sonen.

Selvapianas eiendom består av ca 45 hektar vinmarker, og det er også en betydelig olivenoljeproduksjon der. Kjekt å ha flere ben å stå på.

Eiendommen har to hovedviner på det norske markedet: Chianti Rufina – som er ukens vin – og Riserva Bucerchiale. Den sistnevnte har mer fatpreg og struktur og lagrer godt. Og så er det i tillegg en god Vin Santo som også er friskere enn de fleste andre søtvinene fra Chianti-området.

Matmatching til en slik vinstil som Rufina har, er relativt lett. Selvsagt går den til det meste av pasta som krever rødvin. Men den går også til spekepølser, kylling. Gastronomi. Ja, i julen drakk jeg den faktisk til pinnekjøtt og overraskelsen var stor da den leverte også til den vanskelige vinmatchen.

Jeg tror også den går til skrei, bare det er nok smør og fett til.

 

 

Selvapiana Chianti Rufina. Foto: Vinmonopolet.

Selvapiana Chianti Rufina. Foto: Vinmonopolet.

3316901
Selvapiana Chianti Rufina 2017
Toscana, Italia.
185,90 kr (basis)
86 poeng (terningkast 6)

Relativt transparent rød på farge, på duft en miks av kjølig, mørk bringebær og bjørnebærfrukt. I smaken svakt urteaktig med klar rødbærstone, mest bringebær. Middels til god fylde. Modne druer ligger bak denne delikatessen.
Passer til: Pizza / pasta, småvilt og fugl, lam, svinekjøtt, lyst kjøtt. 
Importør: Moestue Grape Selections AS