Contino Reserva i 2018-versjon. Det er høstlig snadder i glasset. Foto: Geir Salvesen

Contino Reserva: En spansk toppvin som er noe helt for seg selv

Del på Facebook

Geir Salvesen

Geir Salvesen

Geir Salvesen er journalist og reiseleder, og skribent i NVkF. Han var ansvarlig for vinspalten i Aftenposten fra oppstarten i 1990 og i 26 år. Han har skrevet 23 bøker, de fleste om mat og vin.

Jeg hadde en Rioja-periode, før den gikk over. Men nå dukker det opp nye stjerneskudd på vinhimmelen. Med litt wow-faktor.

Ukens vin: Contino Reserva 2018, Rioja

Hvorfor man skifter interesseområde, skyldes ofte flere faktorer. Én av faktorene som gjorde at jeg ikke kjøpte så mye Rioja, lenger, var at den litt støvete, kanel-krydrete, litt inntørkede vinstilen sluttet å appellere. Det var vel for ca 25 år siden. Tempus fugit vitas, som det heter på latin. Tiden går fort. Fordi: Nå er det nye tider, og også de tradisjonelle som Marques de Murrieta og andre har begynte å pakke mer primærfrukt inn i vinene sine. Nye vinmakere med mer moderne idéer er kommet til. Og den litt grove, endimensjonale kanelkrydderstilen er skjøvet mer i bakgrunnen. Men ikke hos alle. Mange er fortsatt tradisjonsbundne. Og mange nordmenn, spesielt de som har overlevd mer enn noen få titalls vintre, fikk smaken på dem under tidligere charter-turer, og holder fast ved det. Greit for meg. Men hvis man ikke kjenner produsenten, vet man aldri helt hva man får,

Så var det at jeg satt siste dag på en smakerunde som hadde gått over tre uker i forbindelse med septembernyhetene og oppdatering av årgangen, og fikk den svale paradisfølelsen av noe friskt, elegant, konsentrert og rødt, grensende til mørk frukt som gled over tungen. Da må det gode dråper til når smakenummeret nærmer seg 1000. Det må ha vært en god smakedag også i forhold til den biodynamiske kalenderen (som jeg kikker på, men ikke slavisk) fordi den ga meg rett og slett en slags lykkefølelse.

Grunnen var ikke at den var spansk og lav og mørk og krydret, men at den var frisk og elegant nok. Noe som jo ofte mangler, synes jeg. Ikke noe problem med å få trøkk og lagringskarakter nå lenger, men det er ikke det jeg nødvendigvis er ute etter, med mindre man skal ha en viltgryte, eller lignende. Og det er ikke så ofte man har det. Kanskje bortsett fra den tiden vi nå går inn i.

Contino er en gammel eiendom, fra 1600-tallet, men fra 1973 ble eiendommen det første med et slags chateâu-konsept i Rioja, der man ikke brukte druer utenfor eiendommen. I hvert fall er det det produsenten selv sier. De kaller seg selv for en renovert klassiker. Men etter å ha smakt også 2017, som er langt mer tradisjonell, er jeg kommet til at forskjellen må ligge i årgangen 2018 og at det var et ekstra pådrag med frukt og friskhet som vinmakeren greide å lokke frem.

Contino Reserva i 2018-versjon. Det er høstlig snadder i glasset. Foto: Geir Salvesen

Druemiksen er vanlig for området. Tempranillo 85 prosent, Graciano 10 og Mazuelo 5. Gjæringen har foregått på ståltank og sementtanker, med vekt på mindre kvanta og håndtering av druene fra de små mikro-plottene med vinmark som finnes på eiendommen.

Matfølget til denne vinen er alt fra finere gastronomi til mye av det vi spiser nå om høsten. Og – den finnes i basisutvalget!

5121301
Contino Reserva 2018
Rioja, Spania
309,90 kr (basis)
90 poeng (terningkast 6)

Elegant og fløtete Rioja med moden morellfrukt og plomme, passe med fatpreg, silkete, integrerte tanniner, på toppen nå. Kunne nesten ha passert som en god vin fra Bourgogne. Passer til: Storfe, småvilt og fugl, spekemat, lam, and, bbq/grillmat, lam og sau.
Good Beverage AS