Den beste greske vinen jeg har drukket er denne

Karamolegos «34» Assyrtiko. Det blir ikke noe særlig bedre enn dette fra Hellas. Med 93 poeng på min strenge skala,...
Mann lukter på vin ved siden av vintønner, foto.

Artemis Karamolegos er 3. generasjon i familien. Denne produsenten er nå blitt den 3. største i volum på Santorini. Foto: Produsenten.

Karamolegos «34» Assyrtiko. Det blir ikke noe særlig bedre enn dette fra Hellas. Med 93 poeng på min strenge skala, har denne superbe hvitvinen fra Santorini i Hellas spasert forbi alt annet jeg har drukket fra dette gamle vinlandet.

Ukens vin: A. Karamolegos ‘34’ 2020, Santorini, Hellas

Mange er for slepphendte med poengene. I skalaen fra 50 til 100 poeng, som følger det amerikanske skolesystemet, ligger altfor mange viner over 90 poeng nå til dags. Det er som om kritikere vil ha blest om sine notater og drar på skikkelig for å få oppmerksomhet og lesere. Det mest patetiske eksemplet jeg vet om er britiske Decanter Magazine som nå opererer med en poenggivning på denne absolutte skalaen som er helt hinsides. Der kan en Cristal Champagne f. eks få 96 poeng i en god årgang, mens en vanlig portugisisk hvitvin kan få 94-95.

Mens det gir mening i at Cristal og Krug og tidvis Dom Perignon kan få over 95 poeng, gir det ikke mening i at en helt vanlig vin bare ligger hakk i hæl. Så når jeg tipper over 90 poeng, så er det alvorlig godt. Og når det nærmer seg 95 poeng, er det alvorlig seriøst. I strekket fra 95-100 ligger bare de aller beste vinene. Le Montrachet, en ekstra god Corton-Charlemagne, selvsagt en Chambertin fra Rousseau, toppviner fra Bordeaux. Og så er det nå noen som begynner å nærme seg bakfra. F.eks ukens vin, Karamolegos Assyrtiko. Som menger seg i dette selskapet til den nærmest latterlig billige prisen av 350 NOK. Det er en kvalitet i forhold til pris som er hinsides de mest kjente.

Så hva er det som kjennetegner en stor vin? Jeg tror vi må ta i bruk ordet terroir her, fordi dette begrepet – som rommer alle lokale forhold rundt vinplanten (ikke bare grunnen den vokser på» – er så utrolig viktig. Terroiret på Santorini er jo noe helt spesielt. Både lavagrunnen den vokser på, den spesielle kransformede planteveksten på grunn av de sterke vindene, at det er lite fuktighet og at røttene må dypt ned for å finne vann. At vinstokkene er gamle. Her skal de visstnok være 100 år gamle.

Alt dette, sammen med lav avkastning, gir tørre, salte stoffrike hvitviner med bare et velkomment streif av litt fruktsødme, gjerne eple og sitrus.

Steingjerde med grønne busker og blå himmel, foto.

Slik ser det ut rundt eiendommen til A. Karamolegos på Santorini. Foto: Produsenten

Fra før kjenner vi veldig gode produsenter på Santorini slik som Paris Sigalas, Gaia, Argyros.  Men her altså Artemis Karamolegos som er 3. generasjon etter bestefaren som startet opp på 1950-tallet. Jeg dro første gang på vintur til Santorini i 1993, og da var det navnet ukjent for meg. Boutari var den som promoterte Santorini som vinsted på den tiden. Karamolegos holder til noen kilometer fra «hovedstaden» Fira, i Exo Gonia, på vei til den svarte vulkansanden på Kamari Beach. Og har et smakelokale der som jeg kommer til å dra innom neste gang.

Vinflaske og glass med hvitvin, foto.

A. Karamolegos ’34’

13016201
A. Karamolegos ’34’ 2020
349,90 kr (bestilling)
93 poeng (terningkast 6)

Santorini, Hellas
En vin i superklassen fra Santorini. Gul på farge, streif av salt, eple og forsiktig fersken på duft, i smaken konsentrert med nøytral steinfrukt og underliggende salt og flint og mineralitet. Veldig lengde. Wow! Passer til: Vegetar, sushi / sashimi, skalldyr, lyst kjøtt, fisk.
Vinarius AS