Det smarte budsjettvalget fra Bourgogne

De mer ukjente landsbyene i Bourgogne har mye å by på hva angår kvalitet mot pris for sine viner. Det...

De er utvilsomt best, de berømte vinene fra Bourgogne, blant annet Chambertin. Men prisene er blitt astronomiske. Foto: Geir Salvesen

De mer ukjente landsbyene i Bourgogne har mye å by på hva angår kvalitet mot pris for sine viner. Det gjelder også Ukens vin. En Givry 1.er Cru fra Famille Masse. -Givry-hvaffornoe? Joda. Les videre.

Ukens vin: Masse Givry 1er Cru Pinot Noir En Choué 2019, Burgund

Det er litt pussig hvordan ens personlige vinkonsum går litt i bølger hva angår valgene og det som havner på bordet av flasker. Jeg regner med det gjelder de fleste.

Etter å ha vært utenlands i søkingen etter god Pinot Noir, med viner fra New Zealand, Sør-Afrika, California og Oregon, er jeg nå tilbake på gamle tomter. I Bourgogne i Frankrike. Men det som var oppnåelig prismessig for 20-30 år siden, er bare å glemme i dag. Ikke noe Chambertin eller Clos de la Roche, ikke Corton-Charlemagne eller Bâtard-Montrachet blant de hvite. Men i stedet en mye rimeligere generisk Bourgogne Rouge. Eller en 1.er Cru fra en side-appellasjon i dalstroka innafor.

Og her er vi ved den gode siden av det budsjettvalget man er blitt tvunget til å ta: Disse vintypene ER MYE BEDRE I DAG! Jo, det måtte store bokstaver til her. Kvaliteten på det laveste nivået er mye, mye bedre. Så mye bedre, faktisk, at man faktisk kan sitte og få et hint av gammel storhet i en nyveiv, generisk rød burgunder. Bedre drueseleksjon, bedre modning av druene, bedre teknikk er noen av de antagelige forklaringene.

Jeg var på en god restaurant i Kristiansand, Smag og Behag, da den kvinnelige sommelieren anbefalte en streit Bourgogne fra Domaine Coquard Loison-Fleurot (krever litt klisterhjerne for å huske det navnet, ja) og vinen var aldeles strålende. Nesten fruktkjøttaktig konsentrasjon, fersk, energisk morellfrukt, perfekt fatbruk. Poengsum høyt opp på 80-tallet. Men vinen selges bare til restaurantmarkedet foreløpig og produsenten er bare å oppdrive med en Clos de Vougeot i bestillingsutvalget.

Ett av flere gode valg fra Bourgogne i disse dager. Foto: Geir Salvesen

Så fikk jeg prøve igjen en vin som var med i basisnyhetene for januar i år. Masse Givry 1.er Cru. I januar ble da opplevd som lukket, med distinkt preg av grønne urter pluss litt kirsebær og skogsbær i smaken. Men det må ha vært en dårlig smaksdag, for da jeg prøvde den igjen, hadde den åpnet seg og ga det den hadde av fin fruktmiks.

Lærdommen her er at disse små sideappellasjonene har mye å by på og er det de fleste har råd til nå for tiden. De gir også god – vi får vel si grei – kvalitet for prisen. Burgundere er stort sett overpriset nå til dags. Givry, Santenay, Rully – det er slike steder som er verdt et ekstra smaksbesøk.

Givry ligger forøvrig litt vest for byen Chalon-sur-Saône, og litt sør for Mercurey og Rully. Et lite belte, der, av tradisjonelle vinlandsbyer som ikke har greid å slå seg opp mot toppen av prisstigen. Heldigvis for oss.

12313001
Masse Givry 1er Cru Pinot Noir En Choué 2019
Burgund, Frankrike
305,40 kr (basis)
87 poeng (terningkast 4)
Sødmefulle bærslag på duft, miks av røde og mørke, mest kirsebær og skogsbær. Samme i smak. Pent integrert fatpreg med stort sett brukte fat som er blitt benyttet. Harmonisk og småpen. Saftig i stilen, litt grønt urtekrydder i midtpartiet. Middels til god fylde, noe som blir drevet frem av god modning og 13,5 volumprosent alkohol. Passer til: Småvilt og fugl, svinekjøtt, lyst kjøtt, bbq/grillmat, lam og sau.
Enowine AS