Er det noe håp for Sauternes?

Kan en gammel vin-storhet gjenopplives? Det kan muligens se slik ut. Med god hjelp fra tørre tilleggsviner og godt trøkk...

Gull på flaske, javisst. Men folk vil i dag ha tørrere vinstiler. Foto: Geir Salvesen

Kan en gammel vin-storhet gjenopplives? Det kan muligens se slik ut. Med god hjelp fra tørre tilleggsviner og godt trøkk på turistsiden. Jeg fant en knallbra vin til noe nær budsjettpris.

Ukens vin: La Chapelle de Lafaurie-Peyraguey 2014, Sauternes, Bordeaux, Frankrike

 

Sauternes, Bordeaux. Juni 2022.

Ojsann, det ser jo absolutt deilig ut. I utsalgslokalets halvmørke ligger de stablet, årgang etter årgang med de tidligere så sagnomsuste søte vinene med områdebetegnelse Sauternes. Søte viner laget på innskrumpede druer, de få ultra-søte dråpene presset og gjæret, tappet på flasker med farge som flytende gull. De ser da også ut som gull, spesielt når de blir belyst bakfra i mørket der på Ch. Lafaurie-Peyraguey. Vi er i Sauternes, et område jeg har besøkt gjennom 3-4 tiår. Fra sent 80-tall. Og hvilken forandring! Fra å ha vært ekstremt populært, gikk området og dets viner ned i en salgsmessig bølgedal da den tørre bølgen nådde både vinene og gastronomien. Disse vinene med kraftige mengder sukker, ble det siste som aerobic-ekserserende damer og menn var interessert i. For hva skulle man drikke dem til? Dessert? Desserter fulle av sukker også? Eller som de prøvde seg mange ganger på gallamiddager under Vinexpo-utstillinger gjennom 1990- og 2000-etallet – som vordrink sammen med blåoster før selve middagen. Helt håpløst det også, for de røde Bordeaux-ene som fulgte etter under selve middagene smakte jo bare mer hardt og tannisk etter ganens bekjentskap med disse edelsøte vinene.

Nydelig slott, Ch. d’Yquem som også produserer den tørre «Y» som uttalles Y Grec. Foto: Geir Salvesen

Eieren av Ch. Lafaurie-Peyraguey, Silvio Denz, ble for 6-7 år siden sitert på at regionen hadde vært i krise i 30 år. Og at man måtte finne andre måter å overleve på. F. eks ved å vektlegge tørre viner mer. Som sagt så gjort. Noen av de andre slottene, slik som Ch. Climens, mente dette var å selge seg og sjelen til djevelen. Å utvanne hele konseptet om at Sauternes alltid skal være en edelsøt vin. Men problemene var der. Selv for et slott med 400 år gamle aner, og klassifisert under 1855-klassifikasjonen som et 1. Cru slott. Folk ville ikke ha produktet, lenger. Det var like avleggs som podagra og herreværelse. Noe som tilhørte en svunnen tid.

 

Men noen av de toneangivende, slik som Ch. d’Yquem og andre, (Yquem ligger like oppi lia, som ville ha sagt på norsk) forsterket produksjonen av sine tørre viner. Og på Ch. Lafaurie-Peyraguey gikk de enda lenger: Glassprodusenten Lalique overtok, sprøytet inn penger og der ble det gastro-hotell med 2-stjerners Michelin-restaurant, selvsagt kalt Restaurant Lalique,  og kjøkkensjef Jerome Schilling  hentet fra Alsace. I Alsace har man greie på matching av søte viner til mat. Men er man vant til – og mest glad i – tørre viner, er det uvant å få smuglet inn en edelsøt Sauternes til en rett der man ikke helt skulle forvente det. Sukkeret og den brente sødmen har en tendens til å overdøve de finere smakene i f. eks sjøkreps, hummer, etc. Men det er alltid interessant å prøve noe nytt, og when in Rome….

 

Jerome Schilling er kjøkkensjef på Restaurant Lalique, opprinnelig fra Alsace hvor man er vant til søtere vinstiler til maten. Foto: Geir Salvesen

Et annet element som går utenpå selve søtvinsstilene er åpningen av området mot omverdenen. Det er nå masse interessante restauranter i Sauternes, du kan stikke innom Ch. Guiraud som er en biodynamisk produsent, og så ser du kanskje at Ferrari-klubben i Bordeaux har lunsj og utstillinger der den dagen. Det er bare så mye mer folk rundt om nå for tiden.

Sammen med de tørre vinstilene – og de søte som belønninger mot slutten av de gastronomisk anlagte middagene – er det vel håp. Får vi håpe. For det er jo godt. Innimellom.

Ukens vin er 2.vinen til Peyraguey – fordi 1.vinen, den lovende 2010 – var utsolgt. Men hva gjorde vel det når 2014 i en så utmerket stand, var så utrolig god. Egentlig er slike 2. viner alt man trenger, hvis man ikke er eksepsjonelt glad i sukker, noe jeg ikke er. 1.-vinene er også enda mer konsentrerte, men man mister da friskhet som regel. Derfor er denne rimelige halvflasken et utrolig godt kjøp. Og 90 poeng!

 

Gult i det grønne. La Chapelle 2014. Henrivende smak. Foto: Geir Salvesen

13716302 La Chapelle de Lafaurie-Peyraguey 2014
Bordeaux, Frankrike
189,90 kr (bestilling)
90 poeng (terningkast 6)

Dyp gyldengul, smektende duft av frisk honning, honningmelon, nektar, appelsinmarmelade, syltet appelsinskall. I smaken rik og honningaktig med en velkommen frisk streng i midten, litt krydder, perfekt balansert og en imponerende vin som vel egentlig har alt det man trenger i denne kategorien. Det er friskheten, kombinert med nok konsentrasjon, som gjør dette. Passer til: Krydret/asiatisk/spicy, dessert, kake, frukt, and.
Importør: LaMarc Wines AS