Beliggende mellom elven Rhône og Cevennesfjellene rett nord for Nimes ligger området med middelhavsklima, landskap og innflytelse værmessig. Dette kan fort høres ut som et område som kan bli i varmeste laget for hvitvin, men det er her fjellene kommer inn. Herfra kommer det en kjølende effekt. Vinmarkene befinner seg for det meste mellom hundre og tohundreogfemti meter over havet. Kun toogtyve prosent av produksjonen her er hvitvin, men det er kanskje disse vinene som viser mest potensiale. De er mineralske, mindre gulfruktige og enten skjuler alkoholen bedre, eller har lavere alkoholprosent enn mange av sine øvrige sydlige Rhône søsken blant hvitvinene. Viognier og grenache blanc er de mest brukte hvitvinssortene i området. Kun ti prosent eksporteres, det finnes i skrivende stund ingen vin herfra på Vinmonopolet. 300 hektar med vinmarker og kun ti prosent eksport sier kanskje litt om hvorfor, men er du i Sydfrankrike i sommer, kan dette være verd å kikke etter. Prisene kommer neppe til å skremme deg.

Selv om AOC statusen er fersk har regionen vært vinproduserende i århundrer, og årtusener. Seks århundrer før vår tidsregning var fønikerne alt i gang med vinproduksjon her. I middelalderen fikk vinen her som andre steder stor betydning for kirken og vinen fra Uzés ble ansett som edel vare. Spesielt en vinmark var ettertraktet, Promenade des Maronniers. Det hevdes at presten som styrte vinmarken her rundt år 1400 var så stolt over kvaliteten på vinen at han ville gi en karaffel av vinen til alle nygifte ektepar som hadde klart å la være å krangle et helt år, og kunne sverge på det den første januar påfølgende år. Om noen tok ham på ordet sier historien lite om. Men Jean Racine, en fransk dramatiker som levde på 1600-tallet var også fan av vinen, han mente vinen var den beste i hele kongedømmet. Totalproduksjonen er på rundt 11.000 hektoliter, ikke enorme mengder men nok til at det er fullt mulig å finne noe å prøve om man er i regionen. Med eller uten en krangel bak seg.