Kirken i Prehy, Chablis er omgitt av vinmarker. Mange tilhører Jean-Marc Brocard. Foto: Geir Salvesen

Hvorfor sluttet vi å drikke så mye Chablis?

Del på Facebook

Geir Salvesen

Geir Salvesen

Geir Salvesen er journalist og reiseleder, og skribent i NVkF. Han var ansvarlig for vinspalten i Aftenposten fra oppstarten i 1990 og i 26 år. Han har skrevet 23 bøker, de fleste om mat og vin.

Her er en skikkelig Chablis-godbit i helt ny årgang. Jean-Marc Brocard Chablis Sainte Claire 2017. Kanskje på tide å gjenoppdage dette klassiske området.

Ukens vin: Brocard Sainte Claire Chablis Vieilles Vignes 2017

Har vi sluttet å drikke Chablis? Vel, alle har nok ikke sluttet, men saken er allikevel at mange ikke lenger kaster seg like lengselsfullt over de helt spesielle vinene fra det helt spesielle området i det nordlige Bourgogne. Med druer dyrket frem på østersbunn fra Jura-tiden. Med eimen av dinosaurfotsvette utvannet av det grunne innlandshavet som lå over den tids Frankrike.

En gang i tidens fylde var nordmenn det folkeslaget som konsumerte mest Chablis i forhold til folketallet. Det tror jeg nok ikke er tilfelle, lenger.  Hvorfor? Vel, forklaringene er nok flere. Jeg må først gå i min egen beslutningsrekke for å prøve å finne svar.

  1. Chablis er ikke blitt så mye bedre. Litt bedre, produksjonsteknisk, men mange andre områder er blitt mye bedre enn de var.
  2. Stilen har skiftet litt med mer uttalt fruktighet, og det er fint hvis man skal selge mer, men det tar også bort noe av områdets fremste salgsargument, nemlig at vi kan smake et snev av urhavet.
  3. Prisene er også gått i været, om enn ikke så høyt som de andre Bourgogne-vinene.
  4. Maten som skal matche Chablis, må være presis og ikke drepe de syrlige, eplegrønne, limefriske smakene. Nå har vi fått mye mer av et internasjonalt kjøkken og Chablis har kanskje ikke den fleksibiliteten som skal til for å hamle opp med de internasjonale, og særlig asiatiske, matstilene.

Det er sikkert flere argumenter også. Men den intense mineralstilen som er hovedgrunnen til at vi kjøper Chablis, er å finne andre steder også. I Assyrtiko-vinene fra Santorini i Hellas, i Carricante-vinene fra det nordlige Etna, til og med i Chenin Blanc-viner fra Sør-Afrika. Og spesielt tyske Rieslinger der mange produsenter nå greier å bli kvitt eksotisk sydfrukt og bare bli mineralitet og nøytral, tørr frukt. (sjekk f. eks Müller-Catoir)

Kirken i Prehy, Chablis er omgitt av vinmarker. Mange tilhører Jean-Marc Brocard. Foto: Geir Salvesen

 

Chablis vil fortsatt fremstå som fremste leverandør av sjømineralitet. Begrepet tas i bruk her selv om mange eksperter dømmer mineralbegrepet nord og ned. Men poenget med Chablis er sjø, lime, sitron, grønt eple. så får andre krangle om nøyaktig hva det skyldes. Derfor er det grunn til å feste seg ved årgangsendringer når en av mineralmesterne i Chablis – Jean-Marc Brocard – kommer med en 2017-variant av flotte Sainte Claire.

Det er en vanlig landsby-chablis, ikke 1.er Cru eller Grand Cru. Ikke er det noe fatpreg å spore. Poenget er å greie seg mest mulig uten fat, ettersom det tilfører detaljer vi egentlig ikke trenger. Vinene tappes – etter opplysninger fra eiendommen – helt uten filtrering eller klaring.

NB: For å få mest ut av denne tighte, steinete vinstilen, er det lurt å la den få et par timer på karaffel før servering.

 

 

Kirken i Prehy, Chablis er omgitt av vinmarker. Mange tilhører Jean-Marc Brocard. Foto: Geir Salvesen

4841101 Brocard Sainte Claire Chablis Vieilles Vignes 2017
Burgund, Frankrike
247,40 kr (bestilling)
87 poeng (terningkast 6)

Årgangsbytte. Herlig Chablis, som her kommer med både sjø, røyk, stein, flint og faktisk litt nøytral, småfet frukt fra en moden årgang. All round vin som er meget sjarmerende, ja. Passer til: Sushi / sashimi, fisk, skalldyr.

Importør: Moestue Grape Selections AS