Ingenting vitner om den dramatiske fortiden i Francescos ansikt, da vi møter ham en høstkveld på restaurant Baltazar i Oslo sentrum. En smilende, lun og godslig sølvfarget ringrev, ligner litt på den eldre Ernest Hemingway i grunnen, bortsett fra at Francesco har langt bølgete hår i nakken, og strikt bakoverkjemming i pannen. En aristokrat, for han er faktisk greve – i Toscana lever adeltitlene. Et konservativt område, der det er stor avstand mellom landeierne og de fattige. 

Men det skal ikke forhindre oss fra å nyte de røde dråpene fra de toskanske åsene, en boikott ville nok ikke gagne noen. 

Lars Rein-Helliesen fra Gaia-gruppen har velvilligst tatt med en super-rekke av Col d´Orcia. Deres Brunello standard helt tilbake fra 1995, og den allerede sagnomsuste årgangen 2016, og så den som nå er i salg, 2018. Dessuten tre årganger av enkeltmarksvinen Poggio Al Vento, og så Super-Toscanerne og Bordeaux-kloningene Olmaia og Nearco, førstnevnte laget på ren cabernet sauvignon, den noe luftigere Nearco på en blanding av syrah, cabernet sauvignon, merlot og petit verdot

Men kvelden startet med en mini-Brunello, Rosso di Montalcino, fra unge planter som senere i livet skal gi druer til brunelloen. Rossoen er nydelig, litt burgund-aktig, med røde, leskende bær, myk og frisk i munnen. Den gamle brunelloen fra 1995 er nesten like frisk, fortsatt pent rød, en fin kraft og fylde, likevel elegant og smektende. Her får vi også toner av lakris, tobakk og lær, men virkelig på den fruktige siden. Poggio er enda mer intens, masse deilige solbær, plomme, modne kirsebær, hele spekteret i en munnfull.

Imens forteller Francesco om sin oppvekst i Piemonte. Han kommer fra en rik familie, to brødre oppfant i 1757 den røde urtelikøren Cinzano. Det ble senere et globalt merke – men vår Francesco så seg nødt til å selge sine andeler i firmaet da hans far døde i en trafikkulykke i 1989.

Italia på 1970-tallet var politisk urolig. De Røde Brigader spredte skrekk med sine attentater, i et forsøk på å profitere politisk og økonomisk. Kidnappinger ble et groteskt virkemiddel, og det hele kulminerte med drapet på landets statsminister Aldo Moro i 1978. 

Det var farlig å være berømt og velstående. Francesco og hans søsken måtte kjøres til skolen i pansrede biler, og ulike biler hver dag. Det var en begrunnet frykt, for deres fetter ble faktisk kidnappet – men slapp fra det med livet i behold. 

Francesco og hans familie flyktet til Sveits, men etter noen år lokket hjemlandet. I begynnelsen av 1970-tallet bar det til Toscana. Familien ble bergtatt av skjønnheten i Montalcino, og kjøpte den store gården der de holder til den dag i dag. 

Brunello med geit

Col d´Orcio har blitt en av de beste produsentene i Montalcino, og deres brunello får stadig topp-score også hos norske vinanmeldere. Den er tilgjengelig i nesten alle Vinmonopol, til en fin pris. Det kan lønne seg å dekantere den et par timer, for å få den til å løfte seg ytterligere – både i duft og smak. 

Halvparten av markene til Col d´Orcia er dekket av vinplanter, resten er kupert skog- og buskområde. Her finner de trøfler og lager honning, og dyrker oliventrær og bygg til sitt eget øl. På gården er det også sauer, høner og geiter, og villsvin og rådyr jaktes i skogene. Grillet geit og brunello skal være en stor opplevelse ved besøk på gården, og den kombinasjonen som Francesco selv nevner som ideell.  

Det er tradisjonelle viner, lagret minst i de for brunello forskriftsmessige fem år, og ble sertifisert økologisk i 2006. De lagres i store, gamle eikefat, så følelsen av eik er der bare helt diskret i bakgrunnen. De dyrker sine egne gjærstammer, som kommer naturlig fra drueskall og kjelleren. 

Kampen mot varmen

Som mange steder i verden trues vindyrkingen i Toscana av klimaendringene. Det blir fort for varmt og tørt, iblandet styrtregn i ny og ne, og med overmodne og alkoholiske viner som verste utgang. En ødelagt vin.

Men Francesco og hans sønn Santiago, som er i ferd med å overta, har kontroll, så langt det lar seg gjøre. De lar bladene dekke druene, for å beskytte dem mot solbrenthet, og de lager kloninger som bedre tåler varmen. Nå eksperimenterer de også med å blande zeolitt i jorden. Dette mineralet holder på fuktigheten gjennom vinteren, slik at vinmarken klarer seg bedre nå når somrene blir varmere og tørrere.

Tidligere hadde vinbøndene her det motsatte problemet, å få modne nok druer. Alkoholprosenten kunne i kalde år bare så vidt klatre over 12 prosent, og vinene framstod som litt sure og kantete. Det var langt mellom topp-årganger. Nå er det så å si bare gode årganger, med modne, gode, drikkeklare viner, og alkoholen er som regel over 14 prosent. Den bør ikke gå enda høyere, da forsvinner elegansen vi er ute etter i en god Brunello. 

Francesco satser tungt på arbeidet i vinmarken og i produksjonslokalet. Nå har han hyret inn vinmakeren til ingen ringere enn champagne-stjernen Dom Perignon for å forsterke kvaliteten. Francesco er utålmodig der han sitter på Baltazar, vinhøstingen er ved å starte og han er langt unna. Men han reiser grytidlig neste morgen hjem igjen, og dessuten kan han følge utviklingen i druene fra sekund til sekund på sin mobiltelefon. Det ser bra ut, nok en lovende årgang. 

Francesco er ikke bare opptatt av å gi drueplantene god pleie, skåne dem fra kunstgjødsel og sprøytemidler. Mange av  arbeiderne kommer fra Nord-Afrika, er fast ansatte, og ikke bare underbetalte gjestearbeidere som mange andre steder.

Et fattig område

Da Francescos far kjøpte vinmarken i Montalcino i 1973 var området totalt ukjent for vinproduksjon. Det var et fattig område, med fraflytting og lite håp. Til og med sykehuset ble lagt ned. Men vi vet nå at området er ideelt for dyrking av denne sangiovese-kloningen, og det er i dag over 200 produsenter. Ikke alle klarer å lage god vin. En brunello skal altså etter regelverket være lagret i minst fem år på eikefat, og da må druekvaliteten være på topp, ellers blekner vinen før den når butikkhyllen. 

Så hva er framtiden for brunello? Francesco mener flere må satse på mikro-klimaet, verdsette den enkelte vinmark og jobbe mer med kvaliteten. Han tar til orde for å lage flere enkeltmarksviner, det kan øke brunellos renomme, mener han. Og han har selv tenkt å følge sitt eget råd. Poggio al Vento får følge av flere. 

De Røde Brigader er for lengst fortrengt fra Italias overflate. Francesco unngikk kidnapperne.  De røde dråper triumferte.