I Australia la de sin egen glansdrue, grenache, for hat og rev opp plantene i stor stil. Men heldigvis fikk noen få leve, noe vinprodusenten Willunga 100 i McLaren Vale utnytter til fulle.

Høsten er her med en endret meny på de fleste bord sammenlignet med sommermaten. Nå blir høstens delikatesser tilgjengelige, enten de er fisket med stang, garn eller teiner, skutt i skog og på fjell, eller samlet blant lyng og kratt. Dette krever også et annet vinkart, og styret i NVKF har i den anledning testet et utvalg syrah-baserte viner med tanke på viltkjøtt.

Jeg har aldri skrevet en sak utelukkende om vinene fra Condrieu. Så dette er moro. Meningene om dem er imidlertid delte. Jeg synes de er kjempegode. Når de er gode. Ingen steder i verden lager Viognier-druen bedre vin enn her.

Av og til kommer man borti viner som blåser konkurrentene av banen, både kvalitets- og prismessig. Dette er en av dem.

Ok, av og til må vi opp litt i kvalitet. Og tidligere var Brunello di Montalcino den mest berømte rødvinen fra Toscana. Før de druknet i heftig fatbruk og overpressing. Møt den overraskende elegante og lekre 2019-modellen fra Castello Banfi.

Tidligere var de mest attraktive vinstilene forbundet med Bordeaux. Og Bourgogne. Men spesielt Bordeaux. Oj, hvor det er lenge siden. Men her er det fortsatt mye interessant å hente, og ikke trenger det å være så dyrt heller.

Vil du ha en rødvin med skikkelig trøkk og masse smak, til en helt ok pris, så kan dette være et godt valg. Santa Ritas Syrah fra Limari Valley. Og så tar jeg med den nye toppvinen fra norskeide Odfjell.

Det skapes stor vin når verdens beste vinmaker gjør magi med verdens nobleste drue. Kraftfull. Elegant. Lagringsdyktig. Italias mest berømte hvitvin.

Høstens første nyheter i basis-, parti- og testutvalg på Vinmonopolet står for døren. Det er et slipp av middels kvalitet. Det er flere gode kjøp, men også en rekke viner som ikke holder mål i min karakterbok.