35.000 hektar er så langt forsvunnet i flammenes rov, til sammenligning snakker vi 1200 hektar omtrent med vinmarker i Pauillac. Nå er ikke alt dette vinmark heldigvis, men vin i områdene som er rammet er en kjempeindustri verd milliarder. Sonoma, Napa og Mendocino er alle rammet. Jeg ser bilder fra facebookvenner som for to dager siden satt og smakte vin på en vingård (William Hill) som i går ble totalt ødelagt av flammene. Tapene er ekstreme og totale for tusenvis av mennesker, men her skal jeg ta en liten kikk på hvor stort tapet er for en vinprodusent. Oktober er midt i innhøstingen, det er flere produsenter som har måttet evakuere midt i vinhøsten. Om vineriet deres da brenner ned har de veldig flaks om noen naboer, om ikke disse også har brent ned, har kapasitet til de resterende druene, om druene har overlevd flammehavet. Det vil si at årets årgang for mange produsenter er tapt. Og det er mange eiendommer som er skadelidende, for mange til å ramse opp, men Signorello er tapt, antagelig Chimney Rock og Chateau St Jean også. Stag’s Leap området er hardt rammet. Sonoma er hardt rammet og rekken av vinprodusenter som listes opp er lang, man man aner ikke hvor store ødeleggelsene er enda hos hver enkelt.

Men en bygning kan bygges opp igjen. Men med bygningen gikk antagelig all vin fra i fjor også tapt, den vil med all sannsynlighet fortsatt ligge på fat eller på tank, og 2015-årgangen er antagelig fortsatt rimelig nytappet i kjelleren, og dermed er tre årganger føyken. Kanskje, om man er ekstra uheldig, er til og med 2014 ikke ferdig shippet. Vi begynner å snakke betydelige mengder med tapt vin og med det, tapt inntekt på toppen av tap av bygningsmasse. Men om vinmarken også er rammet er det enda svartere. Har man kjempeflaks overlever plantene, om det bare var en bråtebrann gjennom vinmarken, men har det tatt fyr og plantene brant opp bør jorden ligge brakk to til tre år før man planter nye vinplanter, slik at næringsstoffene disse nye plantene trenger, og som deres forgjengere har utarmet jorden for, kommer tilbake. Så tar det to til fire år før de første druene dukker opp etter nyplanting, litt etter druesort, klima og jordsmonn, men kvaliteten på disse første druene er lav. Etter nyplanting tar det fort 15 år før vi begynner å snakke kvalitet som virkelig merkes. Før dette kan man lage god vin, men de mangler dybde og kompleksitet. Men det er gjerne først etter femogtyve år at plantene virkelig kommer seg. Vinmarker som har forsvunnet eller forsvinner i skrivende stund er med andre ord tapt i en generasjon om de var tredve år eller eldre nå. En generasjon før de lager samme kvalitet som de gjorde frem til for noen dager siden.

Vi har altså mistet antagelig tre årganger med inneværende og de to foregående i kjelleren, og de neste fem fra en del eiendommer om de virkelig er totalskadd slik foreløpige rapporter tyder på. Nå er det forhåpentligvis relativt få av de som har blitt rammet av brannen(e) som mister absolutt alt, men noen ser det ut til å være. Vi ser frostskader og hvor enorme skader dette gir, og det hender plantene dør her også. Det er heldigvis sjeldent, men man mister fort en årgang eller to, eller får i det minste vesentlig lavere avling. Det er sjelden man mister alt. Og man mister ikke vinen som alt ligger i kjelleren. Man mister heller ikke sitt bibliotek med gamle årganger man har tatt vare på for å se eiendommens historie i flytende form, for å kunne vise fremtidige generasjoner av ansatte og eiendommens eiere samt heldige gjester, stilen man har hatt gjennom tiårene opp til i dag.

Tapene i denne ekstreme brannen er betydelige og tragiske.