Foto: Produsenten

Moraza, Rioja: Tilbake til betongen

Rioja er kjent for store, kraftige og komplekse, syrlige, eikelagrede rødviner, men ekteparet Janire Moraza og Patricio Bongo går tilbake til den gang Rioja-vinene ble laget på en helt annen måte. – Lokalbefolkningen synes vi er litt rare, sier Patricio.

Del på Facebook

Hans kone Janire er sjette generasjons vinmaker, hørende til i landsbyen San Vicente de la Sonsierra i området Rioja Alta. Her er vi blant de høyest liggende områdene i hele distriktet. Viktig for friskhet og bærfruktighet.  

Rioja Alta – fra her kommer alle de verdensberømte og kjære og kjente eikelagrede rødvinene, som Muga, Lopez de Heredia, Marquez de Murrieta, Faustino og Rioja Alta. Viner som tåler mange tiår med lagring og som er fast følge til det hvitløkstekte påskelammet.

Men Moraza hører ikke hjemme i den flokken. De ser til fortiden.

Vi treffer Janire og Patricio under en vinmesse i Oslo forleden. Mens Janire skjenker spørrende nordmenn, snakker vi med Patricio i et separat rom, med duft av kaffe og mineralvann.

Janire Moraza og Patricio Bongo på vinmesse i Oslo. Foto: Jon Berg

Patricio vokste opp i Uruguay, men familien emigrerte like før militærkuppet der i 1973. Til Quebec i Canada, der Patricio blant annet levde av å lage sider av frossen eplejuice – tilsvarende den tyske eiswein, fra druer.

På en vinmesse i Quebec demonstrerte Janire sine viner, og fant Patricio. De ble et par, og Patricio ble etter hvert med til Spania. De overtok vingården San Vicente de la Sonsierra, som allerede fra 1970-tallet var økologisk drevet. Fra 2021 er det drevet biodynamisk.

Vinene filtreres ikke, det brukes ingen sprøytemidler, og det brukes kun naturlig gjær fra kjeller og drueskall.

-Vi ville lage viner som de gjorde i gamledager i Rioja, før eikefatenes inntog på 1970-tallet. Før det modnet vinmakerne vinene sine i sementtanker. De gamle eikefatene solgte vi, og brukes nå til å lage godt øl i Quebec, forteller Fabricio.

Så hvordan smaker vinene fra Moraza?

Også de bruker den tradisjonelle spanske druen tempranillo. Men mens vinen fra de amerikanske eikefatene blir krydret, sedertre-aktig og med preg av røde og mørke bær og metydelige tanniner, blir vinene til Moraza mye mer på den lyse siden, saftige, og med duft og smak av bær og urter. Det er nesten så vi beveger oss mot Beaujolais Cru. Ikke så dum sammenligning, for Moraza bruker iblant Beaujolais-metoden carbonic maceration, det vil si at hele drueklaser settes til gjæring, og gjæringen starter inne i druene.

Janire Moraza og Patricio Bongo med hunden sin i vinmarkene. Foto: Produsenten

I stedet for den klassiske rioja-inndelingen, med crianza, reserva og gran reserva, bruker Moraza navn på landsby, og de enkelte vinmarkene, for å få fram vinenes terroir, refleksjon av det enkelte voksested. Som man gjør blant annet i Burgund, Morzas forbilde.

De høster tidlig, allerede i august, når druene er tilstrekkelig modne. Resultatet er viner med relativt lav alkohol, som har god syre og friskhet. Klimaendringene gjør sitt inntog også i Rioja, selvsagt, og da hjelper det å ha planter i høyden, der nettene er kjølige. Og tempranillo tåler høy varme, med sitt tykke skall.

– Folk i landsbyen synes vi er litt rare som ikke bruker eikefat. Men når de smaker vinene, sier mange at det minner om deres besteforeldres viner – altså slik de laget det i sementtanker i gamle dager.

I 2017 kom det store spranget for ekteparet, da fikk landsbyen, San Vicente de la Sonsierra, den høyeste klassifiseringen for vin i Spania, DOCa. På lik linje med alle de andre storhetene i Rioja. Sementvinen har rykket opp i førstedivisjon.