Hva fortjener man en mandagskveld i april? Eller en hvilken som helst mandag? Eller for så vidt, hvilken dag som helst? En mengde gode, musserende viner fra andre land enn Frankrike. Denne gang med fokus på England og Tyskland. Her får man som fortjent!

Denne smakingen kunne vært delt opp i flere tema; Musserende fra England (som alle var basert på tradisjonelle druer benyttet i Champagne), tilsvarende for Tyskland samt en smaking basert på Sekt laget på andre druer, som for eksempel Riesling. I tillegg kunne vi valgt å teste de rosa mot hverandre. Vi valgte å kjøre alle sammen, men smake dem i den rekkefølgen som nevnt. De rose ble da også testet separat innenfor hver kategori.

Dette var en smaking der vi falt for mange av vinene. De var velprodusert og korrekt laget. De Engelske musserende begynner etter hvert å bli litt kjent i Norge ettersom Vinmonopolet hadde dette som et fokusområde for en liten stund tilbake. Disse var laget på forskjellige variasjoner av Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier, med et godt innslag av Chardonnay. Disse vinene fremstår som stort sett noe friskere og «slankere» enn tilsvarende viner fra Champagne.

Blant de Tyske vinene fant vi noe større innslag av Pinot Noir, alle den tid denne finnes i godt monn i Tyskland som Spätburgunder. Vi fant også en vin med et innslag av Weissburgunder (Pinot Blanc). Til slutt var det en Pinot Noir som var laget som en musserende rødvin; Wein- und Sektgut. Barth Pinot Noir Brut. Spennende og annerledes.

Blant de tradisjonelle Tyske sektene var det mange viner basert på kun Riesling, men noen unntak var det her også; så Weissburgunder fantes sammen med Blauer Portugiser.

De rosa-fargede vinene stod ikke tilbake for de klare. I den Engelske kategorien var det sågar en rosa som kom ut på topp, med en klar, pen frukt. Tilsvarende hos de Tyske, der en rosé blandet seg inn helt i toppen.

Engelsk musserende:

Blant de Engelske vinene var det to som falt særlig i smak med sin friske, men modne karakter. Simpsons English Wine Estate, Chalklands Classic Cuvée 2016 til 379,- var den ene og Redfold Vineyards, Ambriel Blanc de Blancs 2010 til 400,- var den andre. Begge scoret 91 poeng og må anses som fullgode alternativer til Champagne. I tillegg må nevnes Ridgeview Bloomsbury som scoret 90 poeng og kostet 321,-. Et godt kjøp.

Tysk musserende:

Blant de Tyske vinene var det mange viner fra Griesel & Compagnie som utmerket seg blant de laget på Champagne-druer. Aller best ut kom Griesel Grande Cuvée Dosage Zero 2014 som scoret like høyt som de beste Engelske med sine 91 poeng og en prislapp på 398,-. Like bak kom Griesel blanc De noirs brut og Griesel Rosé Brut med henholdsvis 90 og 88 poeng og prislapper på 270,- og 289,-. Disse må anses som meget gode kjøp til prisen. Alt i alt ble vi positivt overrasket over hele «rekken» fra Griesel, da de var meget godt laget.

Tysk sekt:

Blant de «tradisjonelle» vinene var det viner basert på Riesling som utmerket seg spesielt. Aller best var en vin fra Wein- und Sektgut. Barth; Hassel Riesling Brut Nature 2012 til 625,-. Denne oppnådde 92 poeng, best i hele testen. Testens nest høyeste score i denne kategorien var Strauch Sektmanufaktur, Riesling 40 Monate Extra Brut          2012 til «kun» 270,- med 90 poeng, noe som må anses som et meget bra kjøp.

Konklusjon:

Alt i alt må vi si oss meget fornøyd med de aller fleste vinene vi smakte. Ingen var direkte dårlige, men noen få var nok skjemmet av flaskefeil.

Vinene ble til slutt smakt til mat; kveite og de klarte seg utrolig bra. Fin syre til å kutte både fet fisk og saus.

Den røde ble ikke testet mot fisk, men panelet tenkte denne kunne passe på samme bruksområde som en Sparkling Shiraz, for de som har vært borte i denne Australske spesialiteten. Om man tenker fugl kan det være bra og kanskje spesielt helstekt kalkun med stuffing og alle sine forskjellige kjøtt og smaker.

Les hele testen:

Klikk deg inn Bulletin 3-2019 og les hele testen. Her finner du omtale av 40 musserende viner fra England og Tyskland.