Ukens vin: C. O. Nielsen Mâcon la Roche Vineuse sur le Fil 2022, Bourgogne, Frankrike 

Det er ikke ofte det skjer, men av og til blir man sittende og spørre seg selv med et prøveeksemplar av en flaske foran seg: Hva kan man egentlig trekke for her? Enda mer sjeldent er det at svaret er: Ingenting. Den er perfekt. Det betyr ikke at det ikke finnes fyldigere hvitviner enn denne. Men er det det man skal ha alltid? Det betyr ikke at det ikke finnes syrligere hvitviner enn denne. For det gjør det. Det betyr ikke at det ikke finnes mer konsentrerte hvitviner enn denne. For det gjør det. Men av og til kommer vinens krefter sammen på en spektakulær måte som jo selvsagt korresponderer med min personlige smak. Der jeg tilstreber kompleksitet og balanse og friskhet og vilje til smak i mine foretrukne viner fremfor ytterligheter.  

Som i C.O. Nielsen Mâcon-la-Roche-Vineuse. Jeg satt da forleden dag i det sørlige Bourgogne på jakt etter mer ukjente Bourgogne-viner som er kjøpbare i en lokal vinverden som ellers ser ut til å ha gått av hengslene prismessig. Hos Domaine de Deux Roches dukket den plutselig opp i en rekke av andre habile hvitviner. Nielsen. Hvem i huleste er denne Nielsen? Hva har dette med vin å gjøre? Joda, og her får jeg bare støtte meg til den offisielle forklaringen rundt dette. Som lyder slik:

Caroline Othilie Nielsen etablerte i 1900 C.O. Nielsen Colonial og Vinforretning i Thomas Heftyes gate 47 på Frogner. Kort tid etter at Vinmonopolet kjøpte opp alle vinforretninger i Kristiania, emigrerte Caroline Othilie til New York. 100 år senere ble etikettene til disse vinene designet i hennes nye hjemby av den norske designeren Simen Meyer, bosatt i New York. I samme ånd som Caroline Othilie Nielsen, etablerte trekløveret Jojo Champfleur, Lena Andrén og franske David Fahouder vin, te- og champagnesalongen Maison Chat d’Or i 2021 i det samme lokalet i Thomas Heftyes gate. Å komme inn på Chat d’Or er som å reise tilbake i tiden, i en fransk atmosfære fra det 18. århundre der du lett kunne ha truffet Madame de Pompadour eller Ludvig 16.

Jepp, det er riktig. Jeg tror det er det eneste stedet i Norge, Norden kanskje, som har et boudoir-lignende serveringsopplegg- og utseende. Ludvig 16. er for lengst forgangen, men Caroline Othilie Nielsens navn svever over den nye vinen med den vakre, historiske etiketten.

I det sørlige Bourgogne er det Pouilly-Fuissé som har fått den største oppmerksomheten de siste årene i og med at området nå har fått en bunke med 1.er Cru-viner etter en oppgradering av utvalgte enkeltvinmarker for noen få år siden. Men mange av dem – for mange, vil jeg si – er for oppblåst av nye fat som skal gi amerikanerne noe å tygge på sammen med høyere priser. I hvert fall må man gi dem god tid i kjelleren til å la eiken smelte pent sammen med frukten, men det er det jo få som gjør.

Litt lengre mot øst ligger Mâcon-la-Roche-Vineuse. Der var det lenge Olivier Merlin som leverte godsakene. Nå har han trukket seg tilbake og latt sønnen overta Domaine Merlin, som det heter. Jeg måtte selvfølgelig bortom dem også på min sørbourgognetur. Minnet om de første vinene herfra som jeg smakte for 20 år siden satt nemlig i. Den presisjonen, den salte mineraliteten, energien. Som en Chablis på speed, på en måte. Litt mer fylde i midtpartiet. Men den samme transparente vinstilen som for meg er adelsmerket på det ypperste av vin. Terroirpreg. Ikke det som kommer fra fatsmaken. Det er ikke terroir. (men i passende dose kan det gi stuktur og pen støtte til en Chardonnay som jo takler eik godt). Merlin fortjener sin egen sak, og det får bli senere.

Her tilbake til Caroline Othilie Nielsen. For noen navn de hadde! Forsøk på å finne ut mer om Caroline Othilie strandet, så hennes skjebne i New York må rulles opp av andre.

Selve vinen blir laget av Collovray & Terrier som er firmaet bak Deux Roches. Den kommer fra enkeltvinmarken Le Fil, som har navnet etter en liten elv som flyter forbi.

Jeg prøvde vinen til sushi, og fikk en nær 100 poeng match med den. Sashimi og ris, for å være enda mer detaljert. Og japansk soyasaus. Jeg lot meg kanskje rive med for mye med den poengsummen, men æres den æres bør. Vel.