Mat- og ølfestivalen i Trondheim første helgen i august er en årlig foreteelse for drikke-og spiseglade nordmenn, og vi vinelskende østlendinger er intet unntak. Tilsvarende Matstreif på Rådhusplassen i Oslo, har Trondheim en kombinert Mat- og bryggerifestival kalt «Oi!», som i tre dager okkuperer det meste av sentrumsgatene rundt torget der Olav sikler misunnelig fra sin høye hest.

Her har arrangørene klart å samle produsenter fra de fleste omkringliggende regionene, og man kan virkelig gå Norge på langs fra Oppdal og nordover gjennom gatene. For min del endte fredagens vandring opp på restauranten To rom og Kjøkken. For de av dere som vil la dere friste til et Trondheimsbesøk i perioden 2. til 4.august 2018, kan følgende dagboknotater være appetittvekkende:

Vi var nesten 15 minutter forsinket, og hadde tydeligvis fått rød prikk i margen. Dette ble ganske høylytt annonsert over disken i det lille lokalet. Jeg tenker at når vi har booket bordet frem til 22, så får vi gjestene heller ta ansvaret for å spise litt raskere for å ta igjen den tapte tiden, men det er klart det skaper irritasjon på kjøkkenet når det ene bordet henger etter de andre innledningsvis. Ved mitt neste besøk skal jeg sløyfe cocktailen på hotellrommet i forkant!

Men du verden som vi ble tatt vare på da vi endelig hadde satt oss, og sulten begynte å overta. Brødet var fantastisk, bakt med fennikel, sennep og maltsirup, og malt fra E.C. Dahls bryggeri. Massevis av piska Røros-smør til, og noe vi tviholdt på gjennom de fire første rettene.

Appetittvekkerne var løvtynne bellini med urtemajones av dill, løyrom, og lettsylta rødløk. Til dette ble det servert Neef Emmich Riesling Feinherb 2014, litt på den sødmefulle siden men med bra syre, veldig fin fylde som gikk til nesten alle rettene, en «potet».

Forretten var skalldyrsuppe med reddik-julienne og timian, og smakte intenst av brunkjøtt fra krabbe og lys brunost, med utrolig tjukk konsistens. I bunnen av suppa fant vi noe vi først trodde var krabbekjøtt, men snart skjønte var reddik som hadde myknet. Det hadde vært fint med rester av et havdyr som kunne bekrefte at det faktisk var skalldyrsuppe vi spiste. Jeg koste meg glugg men tenkte lenge på prim. Gleden var derfor stor da Egil fant en skallbit på tungen i sin siste slurp.
Hva slags vin drikker man til prim? Hvitvinen vi fortsatt hadde i glasset forsterket ikke smaken av hav slik en sjøbunn-drevet Muscadet antakelig ville gjort, den la seg heller Etter suppa. Noen dråper sitronsaft på min forespørsel, jevnet det hele og brakte både suppe og vin over på den friske siden.

Hovedrett Fisk var brosme fra Frøya, med brokkolini, erter, og andekraft på lokal fugl. Vi fortsatte med hvitvinen, men fikk også smake E.C. Dahl’s 9% hveteøl brygga med pasjonsfrukt, sitron, einebær, tindved og peppemynte. Det er Roar Hildonen selv som har komponert denne (restauranteier). Den minnet om frisk ananasjuice, og jeg skjønner den kan være en veldig fin aperitif-øl. Den passet også til Munkeby-osten vi fikk servert som 4.rett, som lukter søtt som den italienske rødkittosten tallegio.
Vi hørte restaurantsjefen anbefale LAM-hvitvin til fiskeretten (Lammershoek White, på bl.a Chenin Blanc), og ba om en knøttliten smak: denne var faktisk litt friskere enn Rieslingen.

Hovedrett Kjøtt var kalv, Utrolig mør. Sylta neper fra Sæthre (økologiske), rødbeter, poteter fra Orkanger, brunet løkkrem (naaaaaam!!!!), og marsalasaus med litt sennep. Innkokt nesten til sirup. Rødvinen vi fikk til var en spansk som het «3 i2.» Jeg har ikke klart å finne igjen denne, og tok ingen smaksnotater heller… Denne retten stod seg tydeligvis helt nydelig selv uten vin!

Ost kom med søtt frøknekkebrød og daddelkrem (!!) var akkompagnert av Høvding Sverre, en fastost som minnet om manchego, salt og god, Munkeby laget av nonner som minnet om Tallegio, og Kraftkar, verdens beste ost. Sistnevnte med alt tilbehør, utløste tilfreds sukking fra Egil: «Denne kombinasjonen… Det er jo _derfor_ vi kommer hit!» ? Som seg hør og bør til blålige oster: en Tawny porter, 20 years old stil, fra Graham’s. Ganske rødbrun på farge, og helt vakker sammen med daddelkremen.

Desserten var porterkake (det var tross alt ØLfestival i byen samtidig) med solbærsorbet, sukra pistasjnøtter, jordbær og «fluid gel» – flytende gele. Når forlater en gele sin form og egenskap som gele og blir flytende? Akkompagnert med en kontemplativ vin kan en slik filsofisk diskusjon pågå i evigheter. Men Egil bestilte en porter til, siden det var porter-kake, – dessverre fikk han Samuel Smith sin Taddy porter på bare 5 % og den hadde ikke nok fylde til å matche desserten. At den var kjøleskapskald, gjorde det ikke bedre. Heller Rein’s kloster tenkte vi, de har en Melkeshake stout som hadde passet perfekt. Men et bittelite skjær i sjøen, på slutten av en nydelig reise i matverdenen rett ved Trondheimsfjorden, det tåler vi mer enn godt. Hurra for trøndersk matfest!

Oi! Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen arrangeres 2. – 4. august. For mer informasjon, klikk her.