Hurrah, Matassa!

Jeg har tidligere skrytt av at jeg har møtt vinmaker Tom Lubbe på vinmesse, men skrytingen skjer med god grunn,...

Jeg har tidligere skrytt av at jeg har møtt vinmaker Tom Lubbe på vinmesse, men skrytingen skjer med god grunn, altså, hehe. Han står sammen med to makkere, bak noe av det morsomste jeg har smakt på flaske, og de to Matassa-vinene på bildet over her føyer seg pent inn i rekken: vinene er som en delikat syrlig kommentar til all den klissete kommersen.

Vinmaker Tom Lubbe (t.v.) står bak Matassa-vinene som er delikate syrlige. Her i engasjert samtale med artikkelens forfatter Silje L Meskestad.

Det beste med Matassa-vinene er selvfølgelig den saftige smaken (de røde tenderer til å minne meg om intense Bordeaux-aromaer av solfylte solbær, paprika, og sedertre?) og at de dyrkes frem under en økologisk-filosofisk overbygning,- men noe annet særegent bra er den lave alkoholprosenten.  Vingården ligger jo i området Pyrénées-Orientales, som ligger ved Middelhavet ned mot Spania, og man skulle tro varmen drev alkoholen i været. Niks, her får du strålende smale men intense viner. Det kan nok takkes de lokale druene som brukes, og at vinmarkene ligger høyt, i kalkholdig og jernrikt jordsmonn,  og drives til nesten uansvarlig lav avkastning (14 hl/ha). Du kjenner ved første sniff at det er noe opprørsk over disse vinene. Kanskje ikke tilfeldig, når vi får vite at området vinene dyrkes i, har en sterk katalansk kultur (hvis du ser nærmere på bildet av Tom Lubbe og meg, ser du hvor intenst engasjert han er, mulig vi snakket om den politiske løsrivelsen av Catalonia).

Matassa-vinene er kategorisert som «Naturvin» på Polet, men vingården er også øko-sertifisert i Frankrike og er drevet biodynamisk siden 2003. Det var Tom som første gang fortalte meg at vinene har sin egen «personlighet» (de har ikke alltid dagen, akkurat som oss), og bør for all del få slå seg til ro etter reisen til Norge, før man drikker dem. Håndplukka, spontanfermentert, ufiltrert. Hurra!

Olla Blanc 2020

Tåkete lysoransje på farge. På duft: Ååååååh! Noe astringent, syrlig lemoncurd og deilig heftig surøl (minner om mangosurøl?), intens solbærbladduft, kiwi, og gul vingummi.  På smak, roligere enn duften, minner om deilige små umdone gråpærer, den ubestemmelige tørrheten (uten å være tørr, for vinen er jo saftig!), noe glatthet og fremoverskuende sødme. Kan virke lett, men la den ligge litt i munnen så den får tid til å åpne seg: superdeilig aroma og lengde. 10-dagers skallmaserasjon og 5 måneder på betong. Bare 10 % alko, trenger litt temp, kan gjerne karaffles.

Olla Rouge 2020

Tåkete rosarød på farge, på denne rødvinen med bare 11% alko. På duft: jaaaaa, hva er det? Setter hjernen min i spinn. Kalk og takpapp, surkirsebær og lune jordbær. Og, som Geir Salvesen kanskje ville si: et hint av tørka møkk. Digger! På smak, åå deilig ja, nesten brusende, sursøt saftighet med hint av lakris. Lett flyktige estere, med tørr utgang, og delikat hint av karakteristisk «naturvin-papp» i ettersmaken. Mere!

3597201
Matassa Olla Blanc
Frankrike
Kr 279,90
Bestillingsutvalget

3859901
Matassa Olla Rouge
Frankrike
Kr 284,90
Bestillingsutvalget

PS. Tom Lubbe har et samarbeid med tyske RennerSistas, jeg har allerede stilt meg i kø hos importøren Unico Real Wines, og håper å dele smaksnotater med dere mot slutten av sommeren.