Det var med store forventninger denne skribenten skred inn på Onda Restaurant, Aker brygge. Programmet for kvelden bød på en fire retters middag, ledsaget av sju viner, og alt fra et av verdens beste mat- og vinland, nemlig Italia.
Vi hadde så vidt fått satt oss til bords, før Christer dukket opp og skjenket ut kveldens første vin: en Trebbiano d’Abruzzo 2013 Cuvée Christer Berens, – en lys strågul vin, med smak og duft av grønne epler, frisk og fruktig i smaken, ganske enkelt en svært behagelig vin.
Christer fortalte både om denne vinen samt den neste vinen vi fikk smake som innledning, en Dolcetto di Dogliani Briccolero 2012 Chionetti. Denne vinen kommer fra det beste området for druen Dolcetto, den var gjæret på ståltank, og årgangen er en av de beste den siste tiden. Produsenten er av de aller beste, så alt lå til rette for en spennende opplevelse. Og vinen skuffet ikke, tett og mørk, men med en mild og rund smak. Begge de to første vinene ble servert til forretten, Parmigianna med crescentina og San Danielle skinke. Kombinasjonene fungerte godt.
Deretter gikk Rune gjennom menyen med oss, og utdypet hva som ligger i mange av de italienske navnene og betegnelsene. Ikke viste jeg at crescentina er «alle mødres knep» for å få barn til å spise brød. Brødbitene frityrstekes med andre ingredienser, som gir smak til brødet.
Etter nok et informativt mellomspill fra Christer, ble de to neste vinene skjenket ut, og Christer forsikret oss om at dette var en chianti på et helt annet nivå enn det som ble drukket rundt på studenthyblene i bastdekorerte flasker for 3-4 tiår siden – Chianti Classico reserve 2011 Capanelle, og deretter Valpolicella Ripasso superiore 2011 Antiche Terre. Chianti’en var rød og tett, med duft av eik og julekrydder, hyggelig smak og akseptabel lengde. Undertegnede foretrakk denne vinen alene, og syntes at den falt ørlite mot maten. Valpolicella’en var en skikkelig tøffing, alkoholsterk (14 %), velkjent kirsebær på duft, fruktig og frisk. Til disse to vinene ble det servert en fantastisk risotto basert på arborioris, med vaktel og steinsopp. Jeg stusset litt, all den tid jeg har fått høre at Barolo eller en annen nebbiolovin er det optimale til risotto, men begge vinene gikk godt til retten.
Kveldens hovedrett var Bistecca Fiorentina med gnocchi Romana. Vinene til denne var Barolo Chianera Casemate 2006 fra Ellio Grasso. Denne vinen er et godt eksempel på den nye skolen i Barolo. Vin nummer to til hovedretten var Brunello di Montalcino 2008 fra Col d’Orcio. For mange er Barolo selve kongen i den italienske vinverden, og Brunello dronningen. Denne kongen forsvarte i alle fall betegnelsen. Tett og mørk, en anelse brun i kanten, kompleks, med kirsebær og morell som tydelige innslag. Lang og balansert. Men som noen liker moren og andre datteren, så foretrakk jeg dronningen, i form av brunelloen. Tettere og mørkere enn baroloen, samtidig som den framstod både saftigere og snillere. En flott match mot den nydelige, perfekt stekte bistecca fiorentia.
Kvelden nærmet seg slutten, og desserten, brødpudding av Panatone med vaniljeis, fikk følge med et glass Vin Santo Chianti Classico 2004 fra Isole e Olena. Brødpuddingen var laget av julekake, og vin santo, som tilberedes på 110 liters fat og ligger under lokk i fire år, var et perfekt følge.
Sett under ett var dette en meget vellykket aften. Kombinasjonen Pal og Berens, utsøkt mat og drikke samt underholdende og lærerike verbale innslag underveis, gjorde dette til en hyggelig aften.
Pal og Berens har to middager til på Onda: 21. oktober hvor temaet er Store Røde viner og 4. november hvor temaet er Vinter Og Vin. Til førstnevnte er det allerede påmeldt over 100 personer, mens det for sistnevnte er noen færre. Uansett, nøl ikke med å melde deg på – dette vil bli enda to store aftener!
