Languedoc-Rousillon har mange vininteresserte hørt om, men hvordan står det til om man deler opp denne store regionen i de mindre appelasjonene og kommunene den er oppbygget av?
Saint-Chinian er en av mange småkommuner i Languedoc og ligger under Herault. En gang i tiden var Languedoc grevskapet Toulouse med den franske kongen som overherre over mer eller mindre mektige grever av Toulouse. Disse grevene kunne ruste til krig med eller mot andre av frankerkongenes undersåtter og det var stadig brusing med fjærene mellom disse nærmest småkongene rundt omkring i Europa. Men selv før grevene av Toulouse dukket opp, den første av dem var Torson som regjerte fra år 778-790, var det vinmarker i Saint-Chinian. Det var romerne som startet vindyrking her, tror vi, og vi tror også at dette er det eldste vindyrkningsområdet i Languedoc. Om en og annen lokal bonde hadde ne vinmarker her er ikke utenkelig men da romerne bygde Via Domitia rundt år 118 før vår tidsregning anla de vinmarker her for å forsyne reisende med vin. Via Aquitania som gikk mellom Burdigala (Bordeaux) og Middelhavet passerte også i noen lunne nærhet, så det var den gangs Europaveier som passerte like utenfor.
Vinen herfra var verdsatt i Roma, Cicero og Plinius den yngre nevner vin herfra. Sistnevnte levde rundt år 61 til 113 og var da født 120 år etter Ciceros død. Men storhetstiden skulle endres etter hvert som Europa falt inn i middelalderen og det ble munker i klostre som i all hovedsak bedrev vinproduksjon. På slutten av 1600-tallet gravde man Canal du Midi slik at Frankrike selv kunne kontrollere handel mellom Middelhavet og Atlanterhavet uten frykt for spanjoler og portugisere og med det blomstret vinmarkene i Languedoc opp igjen. Overproduksjon av vin har, spesielt etter andre verdenskrig vært et problem for Languedoc og det lages fortsatt en mengde uinteressant herfra. Saint-Chinian holder som regel høyere kvalitet enn en del andre viner i området, men vi holder oss på de lavere områdene av kvalitetsvin.
Nord i appelasjonen er det mye skifer og vinene her er gjerne fiskere med noe mer syre, de er mer ekspressive i munn samt dypere farge. Mot syd er jordsmonnet mer leirholdig og kalkholdig og vinene blir slankere og mangler noe konsentrasjon. Etter å ha smakt igjennom 70 viner totalt fra Saint-Chinian kommer her mine beste hvite, røde og rosé. Hva som finnes i Norge vet jeg ikke. Men om du er på farten i sydlige Frankrike kan det være flasker å kikke etter. De hvite er overraskende friske noe som er en gjenganger i hele regionen. Overraskende hvor forfriskende og mineralske selv enkle hvitviner i regionen er blitt.
Hvitt:
- 2016 Domaine Les Eminades Montmajou
- 2017 Domaine Saint Cels Combe Longue
- 2017 Domaine La Linquiré Fleur de Lin
Rosé:
- 2017 Laurent Miquel Château Cazal Vieil Vieille Vignes Rosé
- 2017 Cave de Roquebrun Col de l’Orb
Røde:
- 2008 Château Milhau-Lacugue Les Curées
- 2015 Domaine Castan Enaurada
- 2017 Cave de Roquebrun Col de l’Orb
- 2016 Mas de Cynanque Carissimo
- 2013 Château de Ciffre Les Pins
- 2014 Cave de Saint-Chinian Renaud de Valon
- 2014 Mas de Cynanque Acutum
- 2015 Mas Champart Causse du Bousquet
- 2015 Borie La Vitarèle Les Schistes
- 2015 Clos La Rivière Clos La Rivière
- 2015 Château La Dournie Elise
