Ukens vin: Alpamanta Estate Malbec 2013, Mendoza, Argentina

Hvor ofte har du sittet og tenkt på at: Filler’n, jeg skulle ønske at den Malbec’en jeg hadde i glasset til det digre, grillede kjøttstykket var noe mer moden og myk enn den mørke materien med tannintagger som faktisk regjerer der, og som herjer med smaksløkene mine? Ofte? Aldri? Ikke tenkt på det?

Vel, factum est at vi nærmest tar det som gitt at en Malbec er litt for fersk ettersom de argentinske produsentene som slåss med inflasjonsdjevelen må eksportere sine varer når de kan, og det fort. Men denne importerte, franske druen som var hovedingrediensen i de svarte vinene fra Cahors og også mikset inn i mange Bordeaux’er før i tiden, har veldig godt av noen år i kjelleren for å slipe av seg disse tannintaggene.

I novembernyhetene, akkurat når vintermørket senker seg for alvor over Furet Værbitt, kommer Vinmonopolet som reddende engler og stiller med en argentinsk Malbec som er fullmoden. Og ikke bare det, man også sammenligne med en fransk Malbec eller to med noenlunde samme modningsgrad. For en vinklubb som vil sammenligne ny-verden-malbec med de opprinnelige franske dråpene, er dette en inntertier. Man kjenner at den franske er mye tørrere i stilen, med litt kvassere tanniner. Mens den argentiske har tanniner som er omsluttet av fløtete, søtere, mørk bærfrukt. Alpamanta er en relativt sent ankommet aktør i Mendoza-området. Vinmarkene ble plantet i 2005, aktørene og finansene kom fra Europa med blant annet den dansk-østerrikske Andrej Razumovsky som en av initiativtagerne. Og vingården drives i dag etter biodynamiske prinsipper. Bare naturgjær, hestepløying, bare naturgjødsel, minimal filtrering og minimal tilsetning av sulfitter. Og alt det andre som følger med.

Malbec og kjøtt er naturlig følge. Med yngre Malbec’er er det storfe som gjelder, men til denne som er moden, kan man også spise lam i ymse former.