Ukens vin:

• Cháteau Reaut Sans Sulfites 2020, Bordeaux, Frankrike.
• Château Réaut 2018, Bordeaux, Frankrike.

En ny generasjon av forbrukere som tenker mer på helse og – ja, slippe hodepine når man drikker vin og rødvin – har løftet denne spesielle vintypen opp og frem. Akkurat når det gjelder hodepine, er det et så komplekst problem at man ikke helt vet hvorfor noen får dundrende hodepine. Andre ikke. Det er blitt pekt på histaminer i rødvin, som kommer fra skallet, og som skaper allergiske reaksjoner hos noen. Og mye annet. Så jeg spurte ChatGPT om hva vitenskapen mener om hodepine ved vindrikking. En meget god oversikt kom ut av maskinen etter 5 sekunder:
Hodepine etter å ha drukket vin kan skyldes flere faktorer, inkludert:

Dehydrering: Alkohol er en diuretisk væske som kan øke urinproduksjonen, og dermed føre til dehydrering. Dette kan føre til hodepine og andre symptomer som tørste og tørr munn.

Histaminer: Vin inneholder histaminer, som er en type kjemisk forbindelse som finnes naturlig i druer og andre matvarer. Noen mennesker kan ha en overfølsomhet for histaminer, som kan føre til hodepine og andre symptomer som tett nese og kløe.

Sulfitter: Vin inneholder også sulfitter, som er konserveringsmidler som brukes for å hindre gjæring og oksidasjon i vinen. Noen mennesker kan ha en overfølsomhet for sulfitter, som kan føre til hodepine, kvalme og andre symptomer.

Alkoholinnhold: Jo høyere alkoholinnholdet i vinen er, jo mer sannsynlig er det at man får hodepine etter å ha drukket den. Alkohol kan utvide blodårene i hjernen, som kan føre til hodepine.

Tanniner: Vin inneholder også tanniner, som er en type polyfenol som finnes i druer og andre matvarer. Tanniner kan føre til hodepine og andre symptomer hos noen mennesker, spesielt hvis de drikker rødvin som har høyt tannininnhold.

Det er viktig å merke seg at noen mennesker kan oppleve hodepine etter å ha drukket vin på grunn av en kombinasjon av disse faktorene, eller på grunn av andre faktorer som individuelle forskjeller i metabolisme eller allergi. Hvis hodepine etter å ha drukket vin er et tilbakevendende problem, kan det være lurt å snakke med en lege for å utelukke andre underliggende helseproblemer.

Ja, sånn er det. Det er mange årsaker til hodepine. Men sulfitter og svovel er altså en av dem. Mange mennesker er følsomme overfor sulfitter og kan oppleve hodepine, nesetetthet, astma og andre allergiske reaksjoner når de drikker vin som inneholder sulfitter. Derfor krever mange land at vinprodusenter merker flaskene sine med «inneholder sulfitter» hvis mengden sulfitter overstiger visse nivåer. Sulfitter er en type kjemisk forbindelse som ofte brukes som konserveringsmiddel i vinindustrien for å hindre at vinen oksiderer og hindre vekst av uønskede mikroorganismer. Sulfitter kan også forekomme naturlig i små mengder i druer.

Hvis man utelukker sulfitter, øker altså sjansen for at vinen «råtner», at det kommer odde bakteriekulturer der som ikke har noe med renhet å gjøre. Selv om man har en «ren» vin, blir den uren. Spesielt hvis det er noe restsukker der som sopp- og bakteriekulturer kan kose seg med. En halvsøt eller søt dessertvin er rene yngleplassen for slike uønskede elementer. Derfor blir søte viner – og bokseviner – ofte tilsatt mer sulfitter enn andre. Hvis man lukter fyrstikk, kål og lignende, kan det være tegn på høyt svovelinnhold. Men – og her blir det komplekst igjen – mange av vinene som vokser på steinholdig grunn, Chablis, Chenin Blanc fra druer på granittholdig grunn, kan lukte fyrstikk på grunn av det vi kaller «mineralitet». Men som noen mener i virkeligheten er svovelforbindelser i jorden ettersom en drue ikke kan ta opp i seg «steinstøv» eller partikler av fjell og stein og skifer og lava. Smaken kan være saltaktig, duften kan være «struck match», altså svovellukt fra fyrstikker.

Noen svovelelementer i duft og smak kan også komme fra gjæringsprosessen. Det viser seg ofte at «nakne» viner, spesielt hvite, lavalkoholiske viner, viser mineralitet og svovel bedre enn modne fruktbomber. Det er også slike vintyper som oppfattes som mer mineralske.

Før man lærte å tilsette sulfitter, var det et sjansespill om fjorårets vin ville overleve neste sommer. Eller om det begynte å boble og bruse med veldig pussig lukt og smak etter en tid.

Nå kan det se ut som om mange flere får astma og allergier, og da har fokus flyttet seg mot mulige årsaker i mat og drikke slik at man kan forhindre hodepine og allergier. Lavt sulfittinnhold blir generelt sett på som et gode nå til dags, inntil en vin får problemer. Det er en teori om at de mange oksidasjons-katastrofene som rammet hvitvinene fra Bourgogne for ca 15 år siden, skyldtes for lav svovling. Jeg vet ikke om dette nå er bevist eller ikke, eller om det fortsatt bare er en teori, men den kan godt ha mye for seg.

Men ukens vin, som kommer fra Bordeaux, smaker utmerket og er fullstendig uten svovel. Den er to og et halvt år gammel, nå. Men smaker helt ferskt. Det kan se ut som om man får en «nærmere-druen-opplevelse» med null-svovling. I hvert fall er det en foreløpig teori jeg har. Den blir sikkert motbevist av noen, men det er i hvert fall en følelse.

Hvor lenge kan en ikke-svovlet vin lagres? Det kommer an på mange faktorer, men det er uansett lurt å putte dem i kjøleskap og i hvert fall ikke utsette dem for varme.