Men i vinens verden er det én burgunderprodusent som er virkelig unik: Robert Ampeau fra Meursault. I marsnyhetene var det flere av hans absolutt vellagrede viner som ble lansert i Norge.

Ukens vin:  Ampeau Savigny-Les-Beaune 1er Cru Les Lavières 1995, Burgund, Frankrike

Hva skjer hvis man høster vindruene veldig tidlig, lager en såkalt «undermoden» vin, stapper den i en veldig kald kjeller dypt under gatelegemet i Meursault. Og venter. Og venter. Og venter. Til krampen tar en eller alderen. Årene går, tiårene går. Vinene ligger der fortsatt. Helt til Michel Ampeau som nå driver domenet Robert Ampeau, finner det for godt å selge dem. Det var faktisk noen år han ikke laget noen viner i det hele tatt. Han fikk hjerteproblemer i 2014 og måtte hoppe over fem år med årganger, eller noe sånt. (Det fremstår som litt uklart om andre høstet druene hans, men han selv greide ikke å gjøre noe).

Nå er han i gang igjen og kan levere årganger. Hans «nye» årganger er blant annet en 1995 Savigny-les-Beaune og en Meursault Perrières, også den fra samme årgang. En kvikk hoderegning gir 27 år!

Man kan se på fargen i glasset at det er ganske mursteinsbrunt, innholdet, men det holder fortsatt. Foto: Geir Salvesen

Jeg besøkte ham for første gang i 1996. Da var det sene 70-årganger vi fikk nedi kjellerhullet hans. En beskjeden mann allerede den gang, kledt i en grå – eller var det lysebrun – genser, som om han mest ville forsvinne inn i kjellervevet på veggene. Hvis han oppdaget at du faktisk likte dråpene hans, begynte han straks å åpne den ene etter den andre, den tredje, fjerde og femte. Til sist kunne stemningen bli nesten litt lystelig nedi kjelleren med latter og svak stønning over viner som på en måte smakte som om de var i en evighetsmaskin.  Det var Meursault, Puligny-Montrachet, Volnay, Savigny og Pommard. Min bedre halvdel erklærte for øvrig en Puligny Montraches les Combettes 1982 som den beste hvitvinen hun hadde smakt. For øvrig servert av Merete Bø da hun var vinkelner på Vossevangen Park Hotell.

Man kan se på fargen i glasset at det er ganske mursteinsbrunt, innholdet, men det holder fortsatt. Foto: Geir Salvesen

En smule advarsel før du måtte la deg begeistre av en spesiell kar: Dette er spesielle viner. Liker du spenstige, unge, fruktige viner så hold deg langt unna. (Nå er jo ikke Bourgogne åsted for slike viner uansett, men allikevel…) Noen av dem er allerede merket av dødens hånd, noe mange har erfart når de har levert flasker tilbake til Polet etter å ha blitt oppflammet av rykter og anmeldelser. Det er også flaskevariasjon, så én som har fått skryt kan gjerne være gonners i en annen flaske.

Andre viner, som holder koken, utmerker seg med en spesiell smak som i f. eks rød Bourgogne går over mot jordbunn, lær, animalsk, lakris, te…..

Det er de hvite som er blitt mest berømt, men: Pussig nok har Ampeau greid å ta en av de absolutt kjedeligste Bourgogne-appellasjonene jeg vet om, Savigny-les-Beaune, og levere en interessant versjon av den som er ukens vin. God farge, energi – men absolutt lagret, ja….

Denne artikkelen er skrevet dagen etter nyhetslanseringen, så ikke vet jeg helt om den er der når du leser dette. Men her er i hvert fall de tre lanseringene i mars. Og så vil du kunne lese at jeg mener Den gamle Puligny’er er for sliten… Men sånn er det. Så er det vanskelig hva slags karakterer man skal gi denne typen viner.

15347601 Ampeau Savigny-Les-Beaune 1er Cru Les Lavières 1995
Burgund, Frankrike
567,80 kr (bestilling)
88 poeng (terningkast 6)
Den holder koken fortsatt! Underskog og høst og lær og løv og anis og vilt og varmt kjøtt. En ørliten snert av fortsatte tanniner strammer den opp litt. Sjelden vare. Passer til: Småvilt og fugl, storvilt, lam og sau.
Tramontane AS

12564101 Ampeau Auxey-Duresses 1er Cru 1994
Burgund, Frankrike
499,– kr (bestilling)
86 poeng (terningkast 4)
Ikke død, men er kommet ganske så langt. Litt for langt. Mange vil nok finne dette interessant, allikevel.
Tramontane AS

14965701 Ampeau Meursault-Perrières 1995
Burgund, Frankrike
2 198,– kr (tillegg)
88 poeng (terningkast 4)
Sevje, grønn og absolutt undermoden i stilen, gulfarget, syltet plomme. For spess og spiss. Men kanskje litt dekantering vil hjelpe.
Tramontane AS