Urettferdig

Ja, jeg synes faktisk det er urettferdig når man leser om fantastiske vinopplevelser, men vinene er så og si umulig å få tak i. Enten fordi de er eldgamle eller det kommer få eksemplarer til Norge og man attpåtil må ligge ute i mange dager for å ha sjans til å få klorne i de edle dråpene. Samtidig er det vanskelig å takke nei når man først får anledning til å smake en sjelden vare. Jeg gjør meg to refleksjoner etter en slik smaksopplevelse. Men først noen ord om ukens smaking.

Denne gangen var det Miquel Torres fra Familia Torres, etablert i 1870, som inviterte på en smaking av fem unike viner presenter av deres chief winemaker Josep Sabarich – Milmanda (2018), Mas La Plana (2017), Reserva Real (2017), Grans Muralles (2017) og Mas de la Rosa (2018).

Dette var en flight med fem viner av ypperste klasse. Her er det ikke spart på noe. Vi snakker høyeste kvalitet på druene, perfeksjon i produksjonsprosessen. Dette resulterer i komplekse viner med mange lag av dufter og smaker, velbalanserte med lang finish med perfekt balanse og harmoni mellom frukt, syre, tannin og sødme. Her trengs ingen mat. Dette er viner som fortjener tilstedeværelse uten forstyrrelse. I følge Torres er disse vinene straks på vei ut i verden, men det kommer ikke mange av dem vår vei. Bare seks eksemplarer av toppvinen Mas de la Rosa, som er produsert på Cariñena og Garnacha fra vinstokker som ble plantet i 1939-40, kommer til Norge. Og prislappen blir 2 895 kr. Vinene blir tilgjengelig i Tilleggsutvalget 3. desember.

Man griper sjansen når den byr seg til å være med på fantastiske vinopplevelser, selv om vinene er så og si umulig å få tak i. Foto: Benedicte Teigen Gude

Jeg har også veldig sans for vinbønder som gjør sitt ytterste for å bevare utrydningstruede druer. I ukens flight er Grans Muralles et godt eksempel på det. Familien Torres har lykkes med å forhindre at to unike spanske druer – Querol og Garró – ikke er gått inn i historiebøkene. Querol er en drue uten stein, så den bidrar med mer farge enn tannin, mens Garró gir vinen et rustikt preg. Dette vitner om passion og dedikasjon til vinfaget langt ut over det å produsere vin.

Jeg lovet to refleksjoner og her kommer de:

• Familien Torres vet hva de holder på med. 2017-årgangen var realativt tørr. Dette medførte noe lavere avkastning, men druene som klarte seg var av høy kvalitet. I tillegg var det relativt varmt tidlig i sesongen. Dette medførte god fruktmodning. I 2018-sesongen var det mer regn og lavere temperatur. Dette bidro til en noe lengre sesong. Med mye godt vær mot slutten av sesongen, ga dette nesten optimale vekstvilkår og godt modne og sunne druer. Med andre ord – selv om det er få eller ingen flasker tilgjengelig fra denne smakingen på Vinmonopolet, er sannsynligvis andre viner fra de samme årgangene også av meget god kvalitet. Jeg vil derfor holde en ekstra utkikk etter vin fra Familia Torres fra disse to årgangene.
• Jeg er enig i at en sofa fra en billigkjede gjør akkurat samme nytten som en sofa fra en kvalitetsprodusent, men det er vesentlige forskjeller. I kvalitet. Uttrykk. Følelse. Varighet. Varighet på inntrykk. Og er du som meg, som bærer minnet om en helt spesiell vin i lang tid, ja da vet du at det er verdt å spandere noen kroner for å få en unik opplevelse og kanskje til og med et minne for livet. Selv om du ikke får tak i disse vinene, kjøp noen unike viner og gi deg selv et minne for livet. Vinklubben kan jo til og med gå sammen om å dele på kostanden, så får man en unik opplevelse sammen!