Caravaglio – viner fra vulkanens indre

Hvis Sicilia er ballen som blir tuppa av den italienske støvelen, er de eoliske øyene de syv frodige, vulkanske småsteinene...

Hvis Sicilia er ballen som blir tuppa av den italienske støvelen, er de eoliske øyene de syv frodige, vulkanske småsteinene som spruter opp i sparket. Salina er den grønneste av dem, og det er her Antonino Caravaglio lager helt enestående vin og kanskje verdens beste kapers.

 

Vin og kapers i generasjoner

Antonino Caravaglio overtok familiegården på hjemøya Salina på åttitallet med et klart mål for øye. Han ville bidra til å gjenreise de stolte landbrukstradisjonene på øya, som hadde gått delvis tapt etter mange år med fraflytting og vekst i turist- og fiskerinæringen. Antonino hadde også med seg en moderne filosofi, der bærekraft, økologi og respekt for øyas natur sto i sentrum. Tradisjonen tro tok han opp dyrking av vin og kapers, som øyas klima og jordsmonn er helt ideelt for. I dag har Antonino økt familiens landbruksareal fra 2 til 20 hektar, hvorav 2 er på naboøya Lipari. På grunn av det vanskelige terrenget i de vulkanske skråningene er arealet fordelt på hele 30 separate vinmarker som ligger mellom 10 og 650 meter over havet.

Spennende utvikling av vinene

Historien om Caravaglio er historien om hvordan ordinær vin kan bli eksepsjonell ved å gå tilbake til start og ta i bruk naturlige metoder. For selv om gården til Antonino ble økologisk sertifisert allerede i 1989, benyttet han i begynnelsen industrielle metoder i vinkjelleren. Det er det nå slutt på.  Ved å finne tilbake til tradisjonelle metoder, har Caravaglios viner fått et tydelig, lokalt særpreg. De viser nå potensialet i de opprinnelige druesortene på øya og gjenspeiler det særegne øyklimaet og det vulkanske jordsmonnet.

 

Naken malvasia

Malvasiadruen har hatt en sentral rolle i regionens vintradisjoner siden antikken. Den er kanskje mest kjent i søte viner. Caravaglios Occhio di Terra (“jordens øye”) er en del av Antoninos eksperimenter med tørre malvasia-viner. Den viser frem malvasias særegne prakt utenfor søtvinsverden, og lar det vulkanske jordsmonnet tre tydelig frem. Vinen lages av spesielt utvalgte druestokker på øya, plantet på 60- og 70-tallet. Druene håndplukkes og spontangjæres med skallkontakt i 30 dager. Vinen lagres deretter på amfora og ståltanker i 6 måneder før flasking, uten klaring eller filtrering.

 

Kratervin fra Lipari

Hvor vulkansk kan en vin egentlig bli? Du kommer i hvert fall ikke mye nærmere vulkanens indre enn med Caravaglios Nero du Munti. Vinen lages av corinto nero-vinstokker som vokser på innsiden av et vulkankrater på øya Lipari. Vinmarkens utilgjengelighet og det vulkanske jordsmonnet av sand, aske og pimpstein reddet den også fra vinlusa phylloxera, som utslettet vinstokker i Europa rundt 1890. Nero du Munti lages derfor delvis av noe så sjeldent som plantemateriale fra midten av 1800-tallet. Druene blir håndplukket og spontangjæret med skallkontakt i 30 dager. Deretter lagres vinen delvis på ståltank, og delvis på eik i ett år.